onsdag 30. juli 2014

Hjem til mengder av stuttreiste matvarer.

Etter en 10 dager på loffen vendte vi nesa hjem til hus og hage. Huset sto etter at minsta hadde regjert helt alene for første gang, hagen sto også sånn noenlunde, puhhh. Litt svinn må man regne med når den aller yngste tar ansvaret for første gang. Tusen takk til deg Anne Guro for hagepasset :)

Men du store all verden hvor mye som modnes på bare 10 dager.


Sukkererter, brytsukkererter og den gamle sorten sukkerert shiraz med den kule fargen (og veldig vanlige smaken). Forvellet og fryst.


Fine farger i sinkfatet.


Tomaten er kuttet opp og fryst til senere sauskoking.


Jordbærsyltetøy (og nei, jordbærsesongen er ikke over i alpine strøk).


Urter sammen med sellerirot, løk og grønn paprika kjørt i matmølle med salt, og tørket på svak varme i ovnen (varmluft og døra på gløtt) til urtesalt.


Og så jomfruturen på chilipure. Delte opp chilien grovt, hadde i litt salt og rapsolje, kjørte det til pure i matmølla.


NB! NB! NB! NB! Bruk hansker når du holder på med chili, det sterke setter seg på hendene og gjør de uegnet til bruk i øynene og munnen i lang tid. Veldig viktig å huske når en skal sette i kontaktlinsene at en ikke har tatt i chili først uten hansker.
Jeg hadde chilipureen i ei stekepanne og lot det syde på svak varme til det meste av vannet hadde fordampet.


Kledde en isbitform med plast, la i porsjoner, la plast over og i frysen. Planen er å ta det opp igjen og putte de fryste bitene i en tett plastboks. Lett å ta en bit å slenge i gryta, sånn når chililysten setter inn utpå kalde vinteren.


Blomstene har nå tatt litt overhånd i kjøkkenhagen, jeg må bare lete litt for å finne igjen purre og nepe.



                                  -Turid

fredag 18. juli 2014

Om en har

trutna ti (dialekta mi for lagt på seg en smule/ hatt en liten vektøkning) sånn som meg bør en ikke spise søtsaker. Her er en nydelig søtsak en faktisk kan spise *glise trill rundt*


Ei korg jordbær (ca 500g), renses og has i en kjele, ca 150 - 200 g rabarbra i små biter has også opp i kjelen med en skvett vann, 1 - 2 dl. Man trenger ikke rabarbra, men den gir det hele et mer syrlig preg, snert på en måte. Kok opp, la det stå og putre et kvarters tid.


Ta så fram stavmikseren og bzzzzzzzzzz til suppa/grøten er glatt. Smak til med sukrin, enten sukkeret eller sukrinmelisen. Inneholder ikke kalorier og hurra for det. Ja, ja, jeg vet det ikke er et naturlig søtstoff, men hva skal en gjøre da? Har iallefall slutta å drikke brus :) Bruk vanlig sukker eller honning den som vil, det fungerer også utmerket.




Avkjøl og server i skåler med en klatt mager vaniljekesam til. Mmmmmmmmmm.
Stasa opp for anledningen med mynte og ringblomst, men det trenger den egentlig ikke.
Lite kalorier og mye smak, sommersmak faktisk.


                                  -Turid i enda mer feriemodus.


onsdag 16. juli 2014

Bedre sent enn aldri

når det gjelder peoner, som har hovedrollen i hagen den korte tiden det står på. Her i de alpine strøk er det nå det skjer.
Peoner kalles også tålmodighetsplante, da det gjerne tar noen år før de etablerer seg og blomstrer rikt.


Peonbedet. Her står det mange sammen, men det står peoner rundt omkring i andre bed også, får liksom ikke nok av de.


Bowl of beauty.


Duchesse of ett eller annet, eller Shirley Temple? Vet jeg har begge i hagen, men aner ikke hvor de stor. Jeg blir hoppende glad om noen kan hjelpe med navnsettingen. Hagearkivaren har sviktet på groveste, også her.


Festiva Maxima


Klosterpeon, rubra plena.


Krinkled white.


Selveste dronninga, Sarah Bernhard.


Enkel, rosa og navnløs. Den mørkere rosa og enkle ved siden av (Dancing Butterfly) furter i år, uvisst av hvilken grunn, da jeg absolutt ikke har fornærmet den, med vilje iallefall.


Ukjent, men fin allikevel.


Victorie de la Marne


Flaks at vi er hjemme dette året, når peonene sprer ut ballskjørtet. Som regel er vi på ferie akkurat da. Uflaks at det har regnet noe grassalt, i dagevis, akkurat under blomstringen. I går kom det ei hagleskur så ille at jeg sto værfast i drivhuset mens jeg fortalte overgartneren i krasse ordelag hva jeg synes om slikt vær. Tror jammen jeg svor litt også.......


                                   -Turid, snart ferieklar.

mandag 14. juli 2014

Ta vare på sommerens

deilige smaker.

Geiteramssaft er en sånn sommersmak.


Plukk 150 g geiteramsblomster, helst i et område uten mye biltrafikk eller langs med jorder som er sprøytet med alskens shit.


Kok opp 1 liter vann, 7 dl farin, 25 g sitronsyre. Når sukkeret er løst opp i vannet, tøm den varme laken over geiteramsblomstene. La det stå til det hele har kaurna (er avkjølt).
Sett bollen/kjelen/hva du nå enn bruker inn i kjøleskapet og la det stå tildekket i 2-4 dager.
Sil så fra blomstene og du sitter igjen med en utrolig kul, rosa saft som atpåtil smaker sol og sommer.


Sileklede er lurt om man ikke liker brask (små partikler) i safta si, ellers kan du bruke vanlig sikt. Ser du godt etter, synes det at jeg ikke hadde ordna meg med sileklede.


Geiteramssaft holder seg dårlig i fersk tilstand og må derfor fryses. Blandingsforhold er 1:6


Mmmmmm, sommer i et glass. Myntekvisten har ingen betydning annet enn at det ser bedre ut.
Er geiteramsen avblomstret hos deg? Ta deg en tur opp på fjellet, der er den på tur nå.



                                               -Turid

fredag 11. juli 2014

Blid som ei sol

er ringblomsten, de ser iallefall ut som små soler i kjøkkenhagen og andre steder der jeg har fått puttet ned ei plante. Jeg er fasinert over akkurat denne sommerblomsten som har alt, unntatt duft. Enkel å så er den, i min hage må de forkultiveres for at de skal rekke å blomstre ei stund før frosten kommer om høsten, men i litt varmere strøk er den grei å direkteså. Vinduskarmen midt/slutten av april er et greit sted å starte med ringblomster.


Ringblomstene brukes for det meste i kjøkkenhagen, til pryd og humlemat. Blant hvitblomstrende sukkerertplanter og i bringebærhekken. Det er liksom alltid plass til en ringblomst. I vår startet jeg med 15 forskjellige sorter, ikke alle var like spirevillig, men sånn etterhvert kom det småplanter i alle pottene. Noen har ikke startet blomstringen, mens andre har blomstret rikt ei god stund allerede.


Apricot beauty heter denne skjønnheten, her er ikke alle blomstene like, men har ulike sjatteringer.


Citrus mix, fra denne lyse gule til knall oransje i denne frøpakka. Lav sort.


Greenhearted orange.


Greenhearted gold,


Også fra frøpakka greenhearted orange, men veldig ulik den andre. Ringblomster krysser seg med andre typer, så av egen frøhøst kan man ikke være sikker på resultatet. Alle mine ringblomster er fra kjøpte frø, men det er enkelt å høste egne frø om du ikke er veldig nøye på utseende på neste års planter.


Indian Prince, som ikke ser ut som fjorårets indian prince.


Neon.


Pink surprise.


Ha-ha-ha, teknisk feil....enda en pink surprise.


En annen pink surprise.


Radio heter denne bustete ringblomsten.


Touch of red buff, denne var den som var mest spirevillig. Samtlige frø spirte, ikke så iøyenfallende som de oransje, men spesiell er den.
Hva jeg bruker alle disse ringblomstene til? Jeg elsker den glade fargen, humler og andre insekter elsker den også. Den er fin å plukke inn, strø kronblader over salaten. Den tar seg lekker ut som pynt på ei mørk sjokoladekake, bare se HER
Man kan tørke kronbladene å oppbevare på tette glass til vinterens pynting av kaker og salater.



                                    Ha ei strålende sommerhelg, hilsen Turid.

onsdag 9. juli 2014

Det er ingen hemmelighet

at jeg har en forkjærlighet for Geranium/storkenebb. Forkjærlighet for _det_ også. Jeg kan glatt innrømme at jeg er en samler, og da er det særlig storkenebb som havner i handlekorga om den ikke finnes i hagen fra før. Det er sånn man kreerer en real kaoshage.


Geranium Midnight Reiter, fint bladverk, men synes ikke at blomstene var så spesielle.


Ger. Maurice Mocha, en liten en som kjemper omkapp med de større slektningene.


Ger. Magnificum. Står så fint akkurat nå, litt nedslått av regn i bøtter og spann, men allikevel.


Sporer av litt her, kaoshage => kaoshagedame => kaosinnlegg ;) Her oppi de alpine dalstrøk er peonblomstringa på tur nå. Den som venter på noe godt :)


Alt regnet har gjort kål på valmueblomstringen i år. Dette var det jeg fikk nyte orientvalmuene Royal Wedding/Perrys White, husker ikke om denne er det ene eller det andre. Det spiller ingen rolle, for jeg ser ikke forskjellen på de allikevel.


Så var sommerens vakreste portal over. Snøballbusken er så fin i blomst, men nå brasker den fælt og er ikke fin i det hele tatt.


Så var det storkenebb igjen. Orion heter denne og likner på de andre blå, forskjellen er at denne blomstrer lenge.


Geranium Patricia, hagens knalleste rosa diva. Som tidligere nevnt, en stor storkenebbfavoritt.


Her er det så tett at jeg ikke finner lappen på planta, men det likner på Ger. Mrs Kendall Clarke. Hagearkivaren har slurvet litt i det siste, så eksakt antall på hagens storkenebb er litt i det blå, men et cirkatall, tja......60?


Så må det sies at jeg var på tur i går, da med ei annen hagegal venninne. Hoel gartneri på Stange, har du ærend på de trakter, eller trenger et mål for utflukten, så er dette stedet å besøke. Det er vakkert på Stange, med bølgende kornåkre, digre og velholdte garder, utsikt til Helgøya..... der kunne jeg glatt ha bodd faktisk, så fint er det der.
Det var reisebrevet.... Selvfølgelig ble det handlet litt på gartneriet. Rosa over ble med hjem, et prakteksemplar av Aicha, der det er støvbærerne som fasinerer.
Og som samler av nebb, fant jeg to jeg ikke hadde, Hokus Pokus og Summer Skies. Summer Skies har jeg kjøpt før, men finner den bare ikke igjen. Sånn går det når man har kaoshage.


                               -Turid