Våren, her representert av Primula Veris, en liten rakker som selvsår seg i en utrolig fart. De små dukker opp på de underligste steder.
En riktig skjønnhet dette etter min mening, denne kjøpte jeg ( og en til) som noen brune og triste greier i potter på plantasjen, ikke hadde de fått vann på ei god stund heller, etiketten var borte så fingrene ble krysset helt frem til i fjor sommer. Heldigvis, de var orange, enkle og ildfulle, akkurat som jeg hadde håpet på.
Høysommer og peontid. En av mine mange diller, men tålmodig må man være, etter 8 år i denne hagen begynner nå de eldste peonene å få litt størrelse.
Louise Odiere, også kalt Sigrid Undsets rose, var den første rosa som flyttet inn i hagen her, i den forrige også når jeg tenker meg om. Hun har en ubeskrivelig nydelig duft, og er også utrolig vakker. Litt minus for at lus og rosesikadene foretrekker henne, voksemåten er også litt slengete, men alt dette er glemt da den første rosa springer ut og nesa mi atter en gang får fast tilholdssted.
Liljedillen kom også for fullt i 2011, eller egentlig i 2010, men det var sommeren i fjor det viste seg. Her representert av yndlingslilja Navona.
For ikke å snakke om bladplantene. Et helt bed ble det, stort sett med bare blader, plasser i hagens eneste skyggeplass. Raskt oppsummert så var sommeren 2011 våt og vakker. Etter den knalltøffe vinteren, var det noen som ikke klarte seg, austinrosa L.D. Braithwait blandt annet. Den overlevde i 4 år, men i vår var det over, synd for den var utrolig vakker som mørkerød fløyel. Også 5-6 heucheraer avgikk ved døden, de er kanskje ikke så herdige, men så nydelige at det ble kjøpt inn 10-12 nye sånn for sikkerhets skyld. Da har jeg noen å gå på.
Ha ei flott januaruke, hilsen Tua
