Det begynte med ekstrem kulde og utrolig lite snø, så bekymringen for plantene var stor. Jeg var invalidisert av en rygg med totalkolaps og hadde mer eller mindre gitt opp hele hageprosjektet, tankene begynte til og med å surre rundt det å gi opp hele hagingen å flytte. Det eneste jeg kunne var å ligge i en recliner å strikke/lese/se på tv og gå. Humøret var på bunnen, dette er intet liv for en hagegal må vite.
Februar kom og en liten tilfeldighet gjorde at jeg fikk komme til undersøkelse hos en privatpraktiserende kirurg. Denne måneden kan jeg ikke minnes været, men håpet er tent og et sterkt og inderlig forhold jeg har hatt til sigaretter i over 25 år avsluttes. "smile litt stolt"
Mars kommer som den pleie med våt snø og gråvær, men i meg skinner solen, jeg blir operert. Etter ei uke i Bergen, der også med våt snø og grått vær, kommer jeg hjem, ikke med stål i ben og armer, men titan i ryggen.
Jeg går og går, blir stadig bedre, å hagingen kan forsiktig påbegynnes igjen. Bakken blir bar tidlig, men telen sitter 2 meter dypt, så særlig tidlig er det ikke allikevel. Det blir fart på sakene da forsommeren kommer med sol og sommervarme. Hagen og jeg er elleville av gjensynsglede, å som seg hør og bør for en hagegal popper det opp prosjekter på løpende bånd.
Hageprosjektet som er påbegynt for 8 år siden går mot en slutt. En hage blir heldigvis aldri ferdig, men det grove og tunge arbeidet med å lempe stein og torv er over. 1,2 mål med dårlig plen, 25 gule potentillabusker og 10 forvokste krypfuruer er forvandlet til bare blomsterbed med singelganger imellom.
Jeg begynner å jobbe igjen i august, og melder på hagen i 1000 åpne hager. Nerver i høyspenn, er hagen fin nok tro? Enda verre skrekk og gru er at jeg får nærkontakt med rådyr og elg. Fram til den store hagedagen sover jeg ca 10 cm over madrassen, marerittet er en snauspist hage. Men alt går bra, 26 likesinnede kom på besøk, det var en herlig dag.
Høsten kom med et brak, men den varte da lenge allikevel. Stauder som sjelden rekker blomstringen her, blomstret både lenge og vel. Løken er lagt og frøene ligger på vent. Å ryggen? Helt frisk ble jeg :)) Det kostet riktignok 120000,- Så helsenorge skal ha takk for all skatten jeg har betalt inn uten å få hjelp når jeg trengte det som mest, kanskje en annen gang? Men jeg har fått tilbake et liv, til og med et hageliv.
Snøen kom 10 oktober, men den forsvant igjen. Først langt uti november ble det et rimelig snødekke for hagen. Heldigvis har det ikke vært så kaldt at telen har gått i jorda.
Nå er julen her, rett over nyttår går ferden til nærmeste hagesenter, såjorda må i hus. Frøpakkehaugen er stor i år.
Ringen er sluttet, et hageår er over, men et nytt begynner med det samme.
Ønsker alle et riktig godt nytt år, hilsen Tua
