i hus (ikke sååå frakt heller da) og i hagen. Forrige innlegg handlet om hagens roser. Først en beklagelse til de som ble glemt. Celestial stakkars ligger helt utslått ved siden av jomfrukjerret.
Mens denne tydeligvis ikke har fått det med seg at den rett og slett er ei attigløyme (gjenglemt). Schneekopfe heter hun.
Disse er ikke glemt. Fullt drivhus som krever ca 100 liter vann pr døgn når sola skinner og småfuggeln kvitrer. Ja, driver å funderer på vanningssystem da det kannesystemet er vel tungvint om man skal ta seg en tur på ferie utpå sommer`n. Apropos fuggel, kjøttmeisene fra kassene har fløyet, og jeg savner de. Så stille i hagen nå, ingen som kjefter på meg når jeg hager på feil sted, ingen jakt på mat så det suser rundt hageørene mine.
Kaos, men jeg liker det :)
Utekjøkkenhagen vokser og gror. Ny spinat er sådd, da denne holder på å gå i blomst.
Det skal ikke stå på chillien utpå tenker jeg, tenker det blir en hot høst for både den ene og den andre.
Lang tomat.
Stutt agurk.
Svimeslåtte hagedamer glemmer gjerne en pose med liljeløk i kjelleren sånn at de fortvilet skal spire med hvite skudd i tørr torv. Inne i posen da selvfølgelig. Jeg krysser fingrene for at de skal rekke det, og at de kan klare vinteren i Gausdal etterpå. Tvilsomt, men....
Prikle, prikle, prikle. Revebjeller og børstenellik. Cottage garden skal bli til neste år tenker jeg. Ellers hadde hagelaget tenkt å selge noe av det på stand på gausdalsdagen i september.
Enda mer prikle. Ei hel isoporkasse med basilikum, det skal ikke stå på basilikumen.
Summende hage kan man trygt si det er. Her er den yndige akeleie Nora Barlow som har besøk under skjørtene.
Mer fint hagebesøk.
Sommerbilde. Disse ble møysommelig utryddet i hagen for noen år siden, men jeg savnet prestekrager så innmari at de ble invitert inn igjen. de er så pene, men lukter skikkelig vondt.
Portalen jeg er så stolt av. Rosa Therese og snøballbuska har ikke tatt høyde for at jeg rager voldsomme 160 cm over bakkenivå. Her må tilogmed jeg gå krumbøyd. Men, jeg har ønsket meg portal, fått portal, så da så.
-Turid, klar for helg.
torsdag 3. juli 2014
mandag 30. juni 2014
Never promised you a rosegarden,
men jeg gjør et ærlig forsøk. Det er tidlig på rosesesongen, bare jomfrurosa, (Rosa cinnamomea plena) og rugosahybriden Therese Bugnet som har startet showet.
Jeg må innrømme at min interesse for roser har vært dalende de siste årene. Å bo i H-6 betyr ingen stilkroser av den elegante sorten. sesongen er kort og på harde vintre går det ut en del.
Dalende inntil nå. Jeg har lest Helen Fredholms bok Cottage garden på Toten. Helt fantastisk lektyre, jeg ble helt bergtatt av nydelige bilder og gode tekster. Nå har interessen steget til nye høyder :)
Cottage garden i Gausdal er vanskeligere enn på Toten vil jeg tro, men til en viss grad kanskje? Helen er trofast mot sine fargevalg ( det er ikke jeg). Hun kan kunsten å velge bort om det ikke passer (det klarer ikke jeg). Høye trær (tak i hagen) og hekker (vegger i hagen) har hun, (det forundrer deg vel ikke at det er ikke slik her). Jo forresten, en hekk av typen amerikahagtorn finnes det. Med 5 cm lange stive pigger på og røtter ned til Kina, juhuuu, ikke akkurat drømmehekken. Men det får duge, den er grønn og ganske kraftig.
Et plutselig innfall for noen år siden, den kanadiske rosa Mordens Fireglow. Blodrød og voldsom står hun ved siden av den sjokkrosa Patricia (storkenebb). Artig og litt "gal" kombinasjon. Ikke helt cottageaktig, men litt mer Turid. Så det har nå ballet litt på seg med roser her i hagen. Storfavoritten Therese Bugnet er innkjøpt i 3 nye eksemplarer. Håpet er at de nye også vil danne rosekjerr som hagens ubestridte dronning Therese (Bugnet) har gjort til nå. Maidens Blush har bodd her, men dessverre vandret hun til de evige rosemarker for noen år siden, uvisst av hvilken grunn da hun absolutt skal tåler å bo i gausdal. Nå har en ny flyttet inn. Mordens sentenniel er en kanadier jeg liker utseendet på. hun dufter ikke som roser bør, men legger du godvilja til passerer hun...akkurat. (4).
William Baffin er en ukjent kanadisk kar (tror han er høy og mørk også), den finnes hos Helen på Toten så da havnet det en William her også.
Kanadiske Hope for Humanity. Litt betuttet er hun i år, men når en må leve sammen med ugresset allåkerbær på alle kanter er det ikke så rart.
har nok nevnt det før, men etter å ha jaktet på rugosarosa Agnes i 2 år, fant jeg henne på Hesleberg gartneri like ved Asker. Hun er av alle ting lysegul, men shit au, litt gal får man være i hagen.
Mordens Sentenniel er dette, andre kanadiere som finnes her er Adelaide Hodeless, Alexander McKenzie, Praire Joy og Cuthbert Grant.
Rugosahybriden Louise Bugnet, kirsebærfarvet i kopp, hvit når hun springer ut. Dufter helt nydelig. Andre rugosahybrider her: Martin Frobisher, Ritausma og Hansaland.
Mordens Blush, litt tafatt og "slengete", men nydelige koppformet blomst, lite duft.
Moje Hammarberg, blir stor og kraftig. Lar seg ikke affisere av noen verdens ting, hun bare blomstrer i vilden sky hver sommer. Hun klippes helt ned hvert fjerde år for å holde fasongen. Gid det hadde vært like enkelt for meg å holde fasongen ;)
Finlands vita ros (les piggete kjerr). Den står på egen rot, så rotskuddene dukker opp både her og der. Fint å ikke ha denne i bed, men i skråning eller ved plen som blir klipt jevnlig. Når det er sagt så dufter denne himmelsk.
Andre jeg ikke helt vet hvor hører hjemme er Betty Bland og Jaans Wedding, ingen av dem er favoritter.
Litt hagesorg er det at denne vakre rosa Louise Odier (Sigrid Undsetsrose) ikke trives helt her. den blir liksom ikke helt slik jeg ønsker meg. Det er nok litt tøft for oss begge.
Sånn, da er rosene til cottagegarden på plass. Da spørs det bare om jeg får resten på plass. Revebjeller er et must, de står nå sirlig i potter klare til utplanting litt senere på sesongen. Plutselig forsvinner revebjellene om vinteren, andre ganger er det i overflod. Hmmm, skjønner det bare ikke.
*hvisker* vet du, jeg har klart det kunsstykket å drepe ei hurdalsrose.... erre mulig??? Så da spørs det åssen det går med den cottagegardengreia mi ;)
- Turid som er ved godt mot.....enda.
Jeg må innrømme at min interesse for roser har vært dalende de siste årene. Å bo i H-6 betyr ingen stilkroser av den elegante sorten. sesongen er kort og på harde vintre går det ut en del.
Dalende inntil nå. Jeg har lest Helen Fredholms bok Cottage garden på Toten. Helt fantastisk lektyre, jeg ble helt bergtatt av nydelige bilder og gode tekster. Nå har interessen steget til nye høyder :)
Cottage garden i Gausdal er vanskeligere enn på Toten vil jeg tro, men til en viss grad kanskje? Helen er trofast mot sine fargevalg ( det er ikke jeg). Hun kan kunsten å velge bort om det ikke passer (det klarer ikke jeg). Høye trær (tak i hagen) og hekker (vegger i hagen) har hun, (det forundrer deg vel ikke at det er ikke slik her). Jo forresten, en hekk av typen amerikahagtorn finnes det. Med 5 cm lange stive pigger på og røtter ned til Kina, juhuuu, ikke akkurat drømmehekken. Men det får duge, den er grønn og ganske kraftig.
Et plutselig innfall for noen år siden, den kanadiske rosa Mordens Fireglow. Blodrød og voldsom står hun ved siden av den sjokkrosa Patricia (storkenebb). Artig og litt "gal" kombinasjon. Ikke helt cottageaktig, men litt mer Turid. Så det har nå ballet litt på seg med roser her i hagen. Storfavoritten Therese Bugnet er innkjøpt i 3 nye eksemplarer. Håpet er at de nye også vil danne rosekjerr som hagens ubestridte dronning Therese (Bugnet) har gjort til nå. Maidens Blush har bodd her, men dessverre vandret hun til de evige rosemarker for noen år siden, uvisst av hvilken grunn da hun absolutt skal tåler å bo i gausdal. Nå har en ny flyttet inn. Mordens sentenniel er en kanadier jeg liker utseendet på. hun dufter ikke som roser bør, men legger du godvilja til passerer hun...akkurat. (4).
William Baffin er en ukjent kanadisk kar (tror han er høy og mørk også), den finnes hos Helen på Toten så da havnet det en William her også.
Kanadiske Hope for Humanity. Litt betuttet er hun i år, men når en må leve sammen med ugresset allåkerbær på alle kanter er det ikke så rart.
har nok nevnt det før, men etter å ha jaktet på rugosarosa Agnes i 2 år, fant jeg henne på Hesleberg gartneri like ved Asker. Hun er av alle ting lysegul, men shit au, litt gal får man være i hagen.
Mordens Sentenniel er dette, andre kanadiere som finnes her er Adelaide Hodeless, Alexander McKenzie, Praire Joy og Cuthbert Grant.
Rugosahybriden Louise Bugnet, kirsebærfarvet i kopp, hvit når hun springer ut. Dufter helt nydelig. Andre rugosahybrider her: Martin Frobisher, Ritausma og Hansaland.
Mordens Blush, litt tafatt og "slengete", men nydelige koppformet blomst, lite duft.
Moje Hammarberg, blir stor og kraftig. Lar seg ikke affisere av noen verdens ting, hun bare blomstrer i vilden sky hver sommer. Hun klippes helt ned hvert fjerde år for å holde fasongen. Gid det hadde vært like enkelt for meg å holde fasongen ;)
Finlands vita ros (les piggete kjerr). Den står på egen rot, så rotskuddene dukker opp både her og der. Fint å ikke ha denne i bed, men i skråning eller ved plen som blir klipt jevnlig. Når det er sagt så dufter denne himmelsk.
Andre jeg ikke helt vet hvor hører hjemme er Betty Bland og Jaans Wedding, ingen av dem er favoritter.
Litt hagesorg er det at denne vakre rosa Louise Odier (Sigrid Undsetsrose) ikke trives helt her. den blir liksom ikke helt slik jeg ønsker meg. Det er nok litt tøft for oss begge.
Sånn, da er rosene til cottagegarden på plass. Da spørs det bare om jeg får resten på plass. Revebjeller er et must, de står nå sirlig i potter klare til utplanting litt senere på sesongen. Plutselig forsvinner revebjellene om vinteren, andre ganger er det i overflod. Hmmm, skjønner det bare ikke.
*hvisker* vet du, jeg har klart det kunsstykket å drepe ei hurdalsrose.... erre mulig??? Så da spørs det åssen det går med den cottagegardengreia mi ;)
- Turid som er ved godt mot.....enda.
Abonner på:
Innlegg (Atom)























