Favoritten

blant staudene...... Hvordan i all verden skal en kunne velge bare en eneste en? Ute er det flott vintervær, så før jeg begynner å bla i blomsterbildearkivet tenker jeg ei stund på favoritten.
Lav eller høy?
Krypende eller opprett?
Vakkert bladverk eller fargerike blomster?
Sart eller hardfør?

Hmmmmm, vrient å velge.

Tja, fortsatt noe usikker, men en av favorittene er iallefall peon. Det er bare å elske disse litt sære plantene fra tidlig vår da de fine røde spirene dukker opp så snart bakken blir bar, og helt til de vakre kronbladene faller mot bakken. Etter det er det bare å glemme peonene, da bladverket ofte blir angrepet av sopp og derfor ikke er så høstvakkert.

Åååååå, yndige Sarah Bernhard, ingen sjelden skatt, men allikevel en av de aller vakreste.

Hvit med et hint av mørk rødt, med et plutselig anfall av seniorhukommelse husker jeg ikke navnet, men noe sier meg Festiva maxima.

Jeg finner ikke ord.......... :)

Sorbet heter denne fine.

En vanlig klosterpeon, sto i hagen da jeg kom, den er litt furten over plasseringa så til våren skal den få vilja si. Den skal opp og fram i lyset sammen med andre peonvenner.

Krinkled White.

Hagen her startet med meget i både orden og oppførsel, men nå 10 - 12 år seinere står det ikke så bra til. Lettere kaotisk både i bed og arkiv, men det er da frodig iallefall. Etter arkiver, håndtegnede kart og mitt lett forvirra hagehode antar/tror/mener jeg det skal befinne seg rundt 30 peoner i hagen. Mange er samlet i ett bed, men ettersom kjøpelysten og impulshandlinga tok overhånd er det spadd ned mange rundt omkring ellers også. Kanskje sommerens store prosjekt blir å oppdatere arkiv, karttegninger og hukommelsen?
Flere favoritter finner du på bloggen Blandt roser og bladlus.



                         Ei riktig god helg ønskes dere fra Turid