Belønninga

for all såing, prikling, vanning, gjødsling osv, den kjem nå. Jeg kjenner på det at å gå ut i hagen å plukke inn egen stuttreist og giftfri mat er helt fabelaktig.
Sesongen har riktig nok ikke vært optimal, men sånn er det. Yogalærdommen sitter fortsatt. Ikke irritere meg over ting jeg ikke kan gjøre noe med. Det funker på været fortsatt, men ikke på bilister uten blinklys, gasspedal, lys etc.

:)

Fjern stilkenden på tomaten før du klemmer de ned på glassene, de trengs ikke i supper og sauser.

 Mat ja, jeg vil nå gjerne slå et slag for henlagte tomater atter en gang. Kan ikke skjønne annet enn at det er genialt, lettvint, sunt og alt det der.
Kort fortalt: stapp tomat, løk, urter så hardt du bare klarer på norgesglass eller vanlige skrukorkglass. Sleng i ei klype salt og en liten klunk olje (jeg sverger til raps, men olivenolje funker også).
Skru på lokke såvidt at det sitter, sett glassene i stekeovnen på 120 grader. La de stå til innholdet faller sammen og koker. Ta ut glassene, skru att lokkene godt og sett glassene på hodet. De vil nå danne vakum og bli holdbare i nesten evig tid.
Mer nøyaktig oppskrift finner du her.

Etter ovnsoppholdet ser det slik ut. Jeg får vann i munnen av synet. Lurer du på hva en skal bruke dette til?

Et glass henlagte tomater i en kjele, litt urter fordi jeg hadde, du kan godt bruke tørka urter også. Siden jeg liker tomat veldig godt tar jeg i tomatpure også, 1/4 ts honning eller ei klype sukker og litt vann. Kok opp og kjør stavmikseren til det hele er glatt, eller så glatt du vil ha det. Vips har du tomatsuppe. Eller tomatsaus om du vil, til lasagne, pizza, pasta..... bare fantasien som stopper.

Min middag i dag (alene hjemme). Tykk tomatsuppe med stekt sei til. Man må ikke ha makaroni eller egg i tomatsuppa synes jeg. Sei er godt og dermed ble det slik. Dillkvast da selvfølgelig og det orange er ringblomstkronblader. Just for fun.
Dette var mat for mons, (meg) som har blitt en smule trinn på midten i det siste og må passe litt på inntaket. Gluten og melkefritt er det også når jeg tenker meg om.


                                                     -Turid