torsdag 18. mai 2017

Hagegull under produksjon.


Tenk, jeg graver gull bak drivhuset nede i hagen. Jeg produserer jord i jordfabrikken min. To pallekarmer på hverandre, oppi der har jeg spadd et godt lag med vrakjord fra drivhusdyrkinga forrige sommeren. Her spas bokashibøttene ned etter et imaginært rutemønster.


Sånn for sikkerhetsskyld har jeg lagt gitter over pallekarmen, sånn om noen får lyst til å grave der, så må de finne seg en annen pallekarm til det. Men det er ikke spor etter nyskjerrige og/eller sultne dyr så bokashien holder det den lover. Uinteressant for dyr om fermenteringa går riktig for seg.


Bokashibøtta i kjøkkenbenken er full. Jeg starter med strimler av avispapir i bunnen av bøtta, så 1 - 2 ss bokashistrø, deretter bygger jeg lag på lag med kjøkken og matavfall, avis/tørkepapir/bokashistrø til bøtta er full. Bøtta (mikroorganismene i strøet) liker ikke forstyrrelser (oksygen), alt avfallet som blir i løpet av en dag samles i en boks på kjøkkenbenken og has i bøtta 1 gang pr dag. Så skal bøtta modnes, innholdet fermenteres  på et vis, lukter emment, men absolutt ikke vond. Å det er ingen lukt når lokket er på, noe det skal være stort sett. Bøttene står merket med dato for nedgraving som er 14 dager etter at den er full.
Synes du jeg har mye matavfall? Jeg tar innimellom med grønnsaksskrell og sånn fra jobben til kompostering. Det blir ikke støtt så frakt mæ avfall  fra 2 personer.


Man får kjøpt bøtter som er beregnet på denne typen kompostering, men jeg synes det ble vel dyrt siden jeg trenger mange bøtter. Slik æ re, når`n vil drive litt digert :) Spesialbøttene har tappekran i bunnen, for fermenteringsprosessen lager noe væske i bunnen. Det tappes av og kan brukes som gjødselvann. Siden jeg bruker vanlige bøtter går avisene heretter i bokashikomposten og ikke til papiravfallsdunken. Det viktige er at bøtta er lufttett. Jeg komposterer alt på denne måten, men unnlater melkeprodukter da de sies å forstyrre fermenteringsprosessen. Jeg har ikke testa det altså.  Etter nedgravning tar det ca 4 uker så er det hele blitt til jord. Prosessen går selvsagt senere ved lav temperatur, men tross alt så tar en vanlig kaldhagekompost 1 - 2 år, så radig er det nå uansett.              


Har ei blank bøtte, skulle liksom følge med på det som skjedde i bøtta, men det skjedde igrunnen ikke mye som var synlig iallefall.
Synes du dette virker spennende/lurt eller no, gå inn på nettsiden Bokashinorge å les mer om dette, eventuelt bestill deg bokashistrø så er du snart i gang med produksjon av hagegull du også.
Det beste er at den stygge brune dunken til renovasjonsselskapet kan nå vaskes og trilles vekk. Enkelte renovasjonsselskaper gir også støtte/prisreduksjon om du komposterer matavfallet ditt selv.
Hva med vinteren? Ferdig fermenterte bøtter tåler fint å fryse, så planen er å lagre bøttene utendørs til jorda tiner og det igjen kan graves i jorda. Men akkurat den detaljen har jeg ikke fortalt mannen enda ;)


                                                         -Turid

fredag 12. mai 2017

Stillstand


i hagen, når været ikke spiller helt på lag og gir oss snø langt uti mai. Fordelen er at ingenting "eksploderer" i vårvarmen og blomstrer av i en fei. Man har all verdens tid til å studere hver eneste blomst i hagen mens man venter på varmere vær. Personlig studerer jeg mest i drivhuset da jeg ikke synes neglsprett og mai hører sammen.


Ikke akkurat bugnende bed i hagen her enda. Bedet med hvit duk er aspargesbedet. Det fikk et godt lag sauetalle i fjor, noe som satte fart i de små og underernærte aspargesene mine. Duken nå er for å hindre nabolagets katter i å drite i maten min.


Sjå! Det første året var aspargesen tynn som en sytråd, året etter ble den så tjukk som en ulltråd. Det har de igrunnen vært siden fordi jeg ikke har gitt de optimale vokseforhold og nok mat (gjødsel). Alle aspargesplantene ble flyttet i fjor, her er lønna. De begynner å likne på skikkelige aspargeser, så om et par år til, regner jeg med å kunne begynne å høste av disse plantene. Viktig med variasjon i kosten, så dette året tror jeg Lillebror (hesten til eldstejente Marte) må bidra i apargesåkeren.


Jara, fortsatt litt snø att i hagen. Dette er i hagens glemte og litt gjemte hjørne, ved siden av kompostbingene.

Langs den ene siden på drivhuset har det reist seg imponerende byggverk ;) To pallekarmer x 2 i høyden. Årets prøveprosjekt. er i gang. I den bakerste er det avdanket gammel og utbrukt jord i fra fjorårets tomatdyrking. Her kommer jordfabrikken min. Her skal alle bokashibøttene fra kjøkkenet graves ned og omdanne denne trøtte og kjeie jorda til ny dunderjord som årets squashplanter skal nyte godt av.
Den andre pallekragen som fortsatt er tom, der kommer Lillebror inn i bildet igjen. Et godt lag fersk hestemøkk, et godt lag tørt hageavfall over der, et godt lag jord på toppen og øverst skal det trone ei gresskarplante. Håper at Lillebrors hestepærer kan utvikle litt varme i bedet. Det er nemlig ikke så enkelt å avle gresskar her i alpine strøk. Jeg lykkes så bra i første forsøk for noen år sia, etter det har det bare vært elendighet. Men den som gir seg er som tidligere nevnt en dritt, så gresskarplanter it is. Å hvis ikke,så har de gresskar på butikken uti oktober.


Det blomstrer da litt i hagen sjøl om kong vinter fortsatt ikke har forlatt oss helt. Chionodoxa "Pink Giant" eller  snøstjerne om du vil. Disse finnes i blått, hvitt og rosa.  Krokusen er long gone, nå er det disse og primula som kjører hageshowet. Tulipanene og muscari står for tur, å etter det.....da....


                                                      -Turid