mandag 26. januar 2015

Jaaaaaa!!

Da er sesongen 2015 igang :) :) :) :)


Chiliplantene har tittet frem, riktig mange av dem også.


Enda flere chiliplanter.


Denne ble sådd i august og har stått grønn i vinduskarmen helt til den ble satt under lysrørene. Den begynner nå å bli mørk i bladverket. Spennende greier.


Dette er litt ugreit å se på, men det ene lysrøret må heves på den ene siden pga long og slim chililjypling. Petimetergenet mitt protesterer kraftig på sånne skeive anordninger, men akk, hva gjør man ikke for sine plantebarn. Foreløpig ganske sparsomt på plantebordet, men bare vent, paprikafrøene har kommet i jorda å står under varmepumpas lune bris til spiring. Småblomstret fiol er i anmarsj, så om litt er det fullt vil jeg tro.


Det er nesten ikke til å tro, men jeg venter ikke så fælt på våren enda. Det er utrolig flott ute om dagen, med snø, kulde og gnistrende skiføre. Bare å ta for seg av alt det vakre naturen viser frem. Disse bildene er tatt på søndagens skitur. Turen gikk innover skogen et steinkast fra huset. Jeg føler meg veldig heldig som bor i et sånn paradis :)


Mannen og jeg endte opp her på Neversjøen i Follebu (da hadde gnagsårene gjenoppstått). Det er bare en ting å si, helt fantastisk fint :)


                              Ha ei strålende vinteruke, hilsen Turid

fredag 23. januar 2015

Favoritten

blant staudene...... Hvordan i all verden skal en kunne velge bare en eneste en? Ute er det flott vintervær, så før jeg begynner å bla i blomsterbildearkivet tenker jeg ei stund på favoritten.
Lav eller høy?
Krypende eller opprett?
Vakkert bladverk eller fargerike blomster?
Sart eller hardfør?

Hmmmmm, vrient å velge.


Tja, fortsatt noe usikker, men en av favorittene er iallefall peon. Det er bare å elske disse litt sære plantene fra tidlig vår da de fine røde spirene dukker opp så snart bakken blir bar, og helt til de vakre kronbladene faller mot bakken. Etter det er det bare å glemme peonene, da bladverket ofte blir angrepet av sopp og derfor ikke er så høstvakkert.


Åååååå, yndige Sarah Bernhard, ingen sjelden skatt, men allikevel en av de aller vakreste.


Hvit med et hint av mørk rødt, med et plutselig anfall av seniorhukommelse husker jeg ikke navnet, men noe sier meg Festiva maxima.


Jeg finner ikke ord.......... :)


Sorbet heter denne fine.


En vanlig klosterpeon, sto i hagen da jeg kom, den er litt furten over plasseringa så til våren skal den få vilja si. Den skal opp og fram i lyset sammen med andre peonvenner.


Krinkled White.


Hagen her startet med meget i både orden og oppførsel, men nå 10 - 12 år seinere står det ikke så bra til. Lettere kaotisk både i bed og arkiv, men det er da frodig iallefall. Etter arkiver, håndtegnede kart og mitt lett forvirra hagehode antar/tror/mener jeg det skal befinne seg rundt 30 peoner i hagen. Mange er samlet i ett bed, men ettersom kjøpelysten og impulshandlinga tok overhånd er det spadd ned mange rundt omkring ellers også. Kanskje sommerens store prosjekt blir å oppdatere arkiv, karttegninger og hukommelsen?
Flere favoritter finner du på bloggen Blandt roser og bladlus.



                         Ei riktig god helg ønskes dere fra Turid