Med stor H

har denne helga vært ei skikkelig hagehelg. Neira, har ikke luka en eneste vassarv ell no slikt, men sugd inn inspirasjon, brukt en del penger sjølsagt, flere poser med planter og opptil flere planer for hagefremtiden er klekket ut.
Det er bare såååå rått (dette hadde nok yngste gullet uttalt om noe hun hadde likt veldig godt). Men som du skjønner har jeg hatt ei vidunderlig helg.

På lørdag var studieringen til Gausdal hagelag på besøk hos Helen Fredholm på Skreia. Hun har en fantastisk flott hage.

Her står den godeste Helen å kåserer med gjester på en av hagens mange sitteplasser.

Ahhhhh, I say no more. Den utsikta er til å dåne av, vakkert er bare fornavnen synes jeg som er ihuga Mjøsafan. Såmmå å en æ hen, bære en ser Mjøsa :)

Helens lysthus skimtes gjennom løvverket.

Plutselig over til Hamar, altså ændre sia tå Mjøsa. Årets hagemarked arrangert av Staudeklubben Mjøsen fant sted på Domkirkeodden på Hamar.

Mye fint å se og kjøpe her. Det aller morsomste er å treffe ansiktene bak blogger og nickname fra cyber`n. Ei blid dame fra bergen stod bak en bod, jeg som forsiktig østlending skottet forsiktg på henne å spurte: unnskyld, men er du fru Ranten? Ja, ja sa dama og kom rundt baoden og gav meg en riktig god klem. Hvem er du, spurte hun. Jeg er Tua i hagen og huset. Så gikk skravla :) Stære artig (veldig gøy direkte oversatt).

Kardeborre ble en hodestus forelskelse i hagen på Domkirkeodden. Noe så frakt nydelig hadde vi (venninne Jane og jeg) aldri sett. Det rett og slett bugnet av de flotteste stauder i denne hagen, da særlig mange råfine stikler som jeg har begynt å samle på (ja.....det også).

Litt forsiktig nærmer jeg meg dama (Sissel) som jobber i denne flotte hagen for å spørre om det selges frø utpå høsten. Nei, det kan vi ikke pga at de må kvalitetsgodkjennes osv sier hun, men hva var det du ønsket deg spurte hun. Jo jeg må innrømme mitt lidenskapelige forhold til stikler og deres evne til å tiltrekke seg humler og andre spennende insekter. Kardeborre nesten hvisker jeg.... Dama kaster seg over hekken, griper planteskjea og spar opp ei frøplante, likte du eseltistelene også spør hun, jaaaa sier jeg og dermed havnet de i posen også.
Det kalles hageglede, planteglede og veldig, veldig god service :) Hun skulle bare ha noen få kroner for plantene, og jeg sitter her og er ekstremt hagelykkelig.

Dette er helgas planteutbytte. Men det beste er opplevelsen, venninnepludring, møte med glade hagemennesker., både kjente og ukjente. Jeg traff også Elisabeth S, har aldri møtt henne før, men lest bloggen hennes og chatta litt. Utrolig gøy å få anikter til nicknavnene.
Mjødurt (ny dille), flikbladet skogskjegg, kremfarvet mure (ny dille), hosta med røde stilker, rødkvann, hasselurt.............
Den lyse planta er en stikle jeg har leita etter i flere år, med navn Miss Willmotts ghost. Den fant jeg i hagebutikken på Sveinhaug går ved ringsakerkirka. Plutselig var vi innom der også, på vei hjem.
Å sjølsagt domkirkeruinene.

                                                 - Turid med ny hagegiv:)

Hagelivet i februar

er nok noe avstumpet i forhold til hagelivet om sommeren. Men lell, så lever jeg et slags hageliv tross snø og kulde utenfor døra.

Jeg tusler ned trappa og inn på vaskerommet oftere enn jeg vasker klær. Det står det store "bordet" med plantebarna på. Tross litt kummerlige og konstruerte omgivelser vokser chilibarna, sakte, men sikkert.

Minikjøkkenhage i kjøkkenvinduet. Karse, ertespirer og hvitløksgress får duge inntil reddiken og salatbladene kan spire utendørs.

Under spisebordet der varmepumpa blåser sin sommerlige bris står spirepottene tett i tett. Prydgress til innebruk, bare for artig, gressløk, persille, kronartisjokk og mariatistel. Jeg har nemlig ikke tenkt å fortelle artisjokkene at de skal bo 470 moh i sone 6. Det de ikke vet, har de ikke vondt av, tenker jeg.

Jeg foretar fortsatt hagevandringer. Man bare later som om det ikke er snø, så er det bare å vandre ut på hagens mange singellagte stier ;) Her kan det være greit med høye støvler og varme klær.

Snøskulptur av solsikken fra i fjor, de opphøyde grønnsaksbedene avtegnes tydelig i snøen.

Sommereika vinterstiden, den holder stand, men vokser ikke i racerfart akkurat. En tur i drivhuset hører også til på en skikkelig hagevandring.

Når hagens gjøremål er over, alle frøpusherne både live og på nett er besøkt, så foretar jeg meg dypdykk i denne korga med finull. Det går fortsatt i votter, mengder av votter :)


                                                -Turid

Nye perspektiver

er fint innimellom. Alle bildene i dette innlegget er tatt fra verandaen. Fint å ha veranda når det regner, er snø i hagen eller om man bare skal lese avisa. Men sånn ellers synes jeg det er dumt å sitte over hagen og ikke se den.

På nordsiden av huset, favorittplassen min. Her har hagen det jungelpreget jeg liker så godt. Samt kjøkkenhagen i hjørnet.

Nord/vest hagen.

Sør/vest.

Sør.

Øst.

Skiftet linse og fortsatte fotograferingen.
Høstens favoritt, ikke den vakreste i hagen, men helt klart den største _og_ favoritten til humler og sommerfugler, da er det min nr 1 også.

Storkenebb Rozanne, grønnkål, Veronika og legevendelrot nederst i hagen mot naboens garasje.

Denne mjødurten har en nydelig rosafarve, men måten den vokser på er ganske uryddig. For hvert år den står der skytes det stadig ut nye utløpere. Heldigvis står den i en kjedet pallekarm, så den kommer ingen steder. Hvordan det går med de andre plantene i dette bedet, er litt mer usikkert.

Her har hagedama sturta ifrå (forlatt) hagearbeidet. Plutselig en dag gjenopptas arbeidet her.

Blank metall og rust er flott sammen synes jeg. med det gråblå blåsvingelgresset og det gulaktige krypfredløsbladverket.

Rogna står full av vakre røde bær, og bladverket begynner å anta gyldne farver, med bare 2 grader i natt er det et faktum at høsten er her



                                               -Turid

Over for denne gang

den åpne hagen iallefall. Det er jo litt skummelt at fremmede skal komme å se på alt som er "feil" i hagen. Selv om jeg innerst inne vet at det er ikke feil og ugress de besøkende vil se, men planter. Når en har ca ett mål med blomsterbed så må man tåle at det er litt ugress, ellers kan en glemme å ha jobb, familie og sånn noenlunde rent hus. her blir det da litt ugress ;)

Dagen kom med det første "høstaktige" været, vind, svart himmel rundt oss på alle kanter og 12 grader. Men det er nå en gang slik at må ta det været en får, så da så.
Første "sjokket" var at lokalavisa rett og slett ikke hadde satt inn annonsen min. Må innrømme at jeg ble både skuffa og lei meg. Det er jo en del jobb på forhånd, og da er det jo litt dumt om det ikke kommer noen.

Sommerstokkrose, ei nydelig plante jeg ikke har hatt før. Disse er kjøpt av ei hagedame fra Lillehammer hagelag. Noterer meg bak øret: så slike selv til neste år.
Men tross manglende pressedekning kom det besøkende. Hele 30 hyggelige hagevandrere i løpet av dagen. Akkurat passe sånn at jeg rakk og snakke med alle, drikke en kaffekopp, hive innpå et kakestykke og sitte littegrann innimellom. Kroppen er sånn midlertidig litt vrang, men det kommer seg sakte men sikkert.

Kornblomst Red Boy, disse kommer til å bo her til neste sommer også, nydelig farve. Sådde også Classic Romantic eller noe i den duren, men den blandingen var for tander i farvene synes jeg. Nei, Red Boy it is.
Mange hagevandrere var enige i at denne kornblomsten er helt nydelig.

Bildet lyver på farven her, denne er intens sjokkrosa og øyet er svart som natta. Utrolig flott storkenebb, navnet er surra vekk (noen som vet)? Denne blomstrer ikke så rikt som Patricia, men er til gjengjeld enda mer intens i farven.
Ellers var det mange spørsmål om hva slags grunnarbeid som kreves når en anlegger en hage med så mye bed og grusganger.
Tomatsmaking var et populært innslag, satte fram en stor bolle med mange forskjellige sorter tomater. Flere fikk øynene opp for at en tomat er ikke lenger bare en tomat, de er ganske så forskjellige på smak.

Kan ikke ha høl i beda når det er hagevandring. Her sto det ei ridderspore, den var avblomstret, syk og medtatt. Klippet den ned og satte ei krukke der i stede. Oppi krukka vokser det krypjonsokoll med rosa/hvite/grønt bladverk. Flott bladverk, men ellers er jonsokollforholdet litt anstrengt.

Flest spørsmål fikk jeg om dette. Det ble enkelt forklart som fakirmetoden mot katter. Den kommer til å bli kopiert hos enkelte andre ettersom jeg skjønte ;)

Mange viste også interesse for denne planta. På forsommeren ble den plantet ei lita gresskarplante på komposten fra i fjor. den er ikke liten lenger nå, usikker på om det blir gresskar, men flott er den iallefall.

Ja benken. Nok ei krukke der innholdet døde i ferien, nye planter er blåsvingel, flotte gresstuer som det bare er å plante ut i bed senere, om jeg finner plass da.
Alt i alt, en vellykket dag der værgudene var ganske vennlige, ingen regndråper før langt utpå kvelden. Mange hyggelige mennesker på besøk,  alle tok seg tid til en kaffetår og et kakestykke mens barn og andre som ikke har blitt helt voksen delte rabarbrasafta med vepsen.
Konklusjon: det er skikkelig gøy med hagevandring.


                                            -Turid

Morgenstemning

Bare 2 plussgrader i dag tidlig, så morgenrunden ble drøyd ei stund. Pluss 10 nå. og litt bedre.

Dette bedet er nå helt fullt. Her er det de sterkeste som overlever, ingen plass for små og sarte her.

Sol og skygge, iris, sommereik, jordbær og lerketre. Morgenstund _har_ gull i munn.

For det meste storkenebb av ulike sorter, sammen med iris, steppestrandkål og abrodd.

Et bed kantet med ugress ;) og hosta selvfølgelig.

Mmmm. ser ut til å bli rikelig med rips i år, det er verre med solbær, forholdsvis lite kart.

Rene feststemningen i dette treet omlag 1 uke på sommeren, ellers kjedelig.

Therese Bugnet i startgropa for årets blomstring. Hun avventer litt pga kjølig vær, sammen med prydsvinerot og sene storkenebb.

Nytt nå. Her var det bare småvokste akeleier og litt ugress, nå hosta og potentilla av et eller annet slag. I tomrommet står to vinballonger.

Det er snart peonblomstring :) Det er prydhagens sommerlige høydepunkt.

Trebladgillenia, en av julis store favoritter, der de hvite blomstene svever som små sommerfugler.

Fikk ikke tatt bilde av beboerne i dette huset. Jeg kan røpe at det er et meget travelt kjøttmeisepar.
De står på fra tidlig morgen til sen kveld, men ungeflokken skriker bare høyere og høyere for hver dag som går. Paret synes nok at all haging bør forgå på baksiden av huset, og ikke i nærheten av deres ringe bolig. Det kjeftes høytlytt om jeg beveger meg for nær.

:)


 Hilsen Turid, som har kommet seg over tapet av sommerblomstene (kjøpt nye tageteser).

Enda et hageinnlegg.

Hva skal man si? Bloggrollene flommer over av sommerlige hageblogger om dagen, I like :)
Min blogg er intet unntak, hagen utvikles i en rasende fart, det vokser så det knaker. Dette bedet (opprinnelig navnet, det gule bedet). I fjor ble det hele spadd opp igjen, stauder delt, noe flyttet, andre ble donert bort. Nye har kommet til, vips er det ikke det gule bedet lenger. Ikke for det, ganske mye gult her nå også, men ikke bare det. Gult er ikke elsket enkelte hageeiere, men når man har heldekkende hvitt dekke fra oktober til slutten av april, hilses enhver farve velkommen. Navnet? Fortsatt er dette det gule bedet inne i mitt hode iallefall.

Fortsatt mye grønt i bedene, men det kommer seg for hver dag som går. Jeg blir mer og mer glad i dekorativt bladverk, hagen bærer nok litt preg av det.

Øverst i hagen, Ligularia (aksnøkketunge) og vårvortemelk og gullkorg i to størrelser og mange forskjellige dagliljer. Fortsatt står noen tulipaner innimellom.

Peonbedet. Peonene har ikke økt mye fra i fjor, men når de slår ut ballskjørtet monner de i bedet. I bunnen her har det vokst jonsokoll (ajuga reptans). De ble fjernet for 2-3 år siden, og de lukes fortsatt. Nå er det forglemmegei og noen få storkenebb som står der.

Fjellflokk sammen med rosa Martin Froisher. Måtte Martin bare ta litt av i år, han er litt sjenert tror jeg, men håpet er at han har blitt husvarm denne sommeren.

En slags roseportal, helt av seg selv. Therese Bugnet og snøballkrossveden lener seg mot hverandre. Under her vandrer jeg og den alltid like lekre hageslangen.

Favoritt!!!! Tellima grandiflora. er det noen som vet det norske navnet på denne stauda? Jeg er fullstendig betatt av de bittesmå litt frynsete klokkene oppover stengelen på denne. Den er kortlivet, men frøsår seg noe (liker). Hver eneste frøplante pirkes opp av grusen og plantes i barnehagen.

Orange/lilla bedet er nå nesten bare grønt. Det er storveis når de knallorange, enkle valmuene slår ut håret om litt.

Planen var at valmuene skulle blomstre sammen med denne alliumen (purple sensation), ikke hvert år ting går etter planen.

Aldeles nydelig storkenebb, uten navn. Bildet lyver litt, dette nebbet har lyse lyse rosa blomster, men ikke så lyse som på bildet.          

                                   -Turid, hagedame.