onsdag 14. juni 2017

Hagedansen går for tiden

ikke på roser, men på øl. Sist lørdag var en svært travel dag, min eldste datter giftet seg, jeg hadde laget maten og skulle bare ned i hagen for å hente litt mynte, gressløk og persille. Hva ser jeg? Jo, ei brunsnegle som ålte seg oppover døra på drivhuset. Æsj, gode råd var nå dyre, jeg pirket den ekle ned i ei potte og moste den med en stein. Delvis i sjokk da selvsagt. Her i de grisgrendte og alpine strøk, har vi bare snegler med hus og småsleiper sånn til vanlig.


Det er fine ting i hagen også, dette er hagens fineste bed akkurat nå. Opprinnelig var dette det gule bedet, men som med alt annen skled hagedama ut, og plutselig ble det innført andre farger også, som lilla, rosa, knall rød brennende kjærlighet, alt i skjønn forening.


Over til det ekle. Jeg ble noe lettere til sinns da Felleskjøpet kom med kampanjeavisa si i går, De har jo alle de remedier som trengs i kampen mot ekle, glupske og slimete snegler. Så fort arbeidsdagen var over i dag gikk turen sporenstreks til Felleskjøpet.


Denne ettermiddagen har stått i hagens tegn. Jeg graver, flytter, lemper og træler med tunge stauder og med frøposer i baklomma.
Dagen ble avsluttet med utsetting av sneglefeller. Nå skal vi se, om det er mange snegler eller om det er bare noen få. Jeg har ikke spurt hva slags øl de foretrekker, så jeg satset på 4 feller med Carlsberg og 1 med Aas uten alkohol. Eventuelle andre gode snegleråd, mottas med takk.


Der, under bladverket til Prakttelekiaen står det ei felle. Har plassert de rundt omkring, det blir spennende å se om det dukker opp flere eller om dette bare var et streifdyr.


Av dagens hyggelige hageting, så har mine gode hagevenner kommet ut igjen også. Ammekyr med søte kalver traver forbi her et par ganger om dagen. Å jo, jeg innrømmer at samtaler med disse finner sted sånn innimellom.


Alpeklematis Ruby blomstrer nå, Den lyser litt opp i alt det junigrønne her.


Prydepletreet Dolgo er også veldig flott i år. Blir spennende å se om det kommer flere epler på det dette året, i fjor ble det bare 1.  Saft av prydepler er veldig godt, men da må man ha mer enn 1 prydeple.



                                                      -Turid

torsdag 8. juni 2017

Traumatisk hagebesøk


Jeg har hatt hagebesøk, og det av det uønskede slaget. En kåltyv har vært på ferde, en kåltyv som foretrekker rødgrønnkål fremfor grønnkål. Altså en venstrevridd inntrenger.


Slik ble de kålplantene jeg ikke rakk å plante ut, nå er det bare å glemme hele kassa. Jeg vet hvem synderen er nå. Etter at jeg sto i ro ved plantebordet mitt ute og priklet aspargesplanter. Da så jeg den ene kålplanta bøyde seg og så rettet seg oppatt. Det gjør ikke normale kålplanter av seg selv, så det fanget min interesse sånn at jeg fikk se den venstrevridde stikke fornøyd av gårde med et kålblad i gapet.


Mine møysommelig egensådde tigerliljer som antakelig kom til å blomstre denne sommeren får heller ikke gjort det. De ligger messom dandert ved siden av stilken sin, og det på en litt unaturlig måte. To tuer med perleblomster har også måtte bøte med både stilk, blomster og bladverk. For ikke å snakke om bladene på solsikkeplantene......
For å gjøre en lang og litt traumatisk historie kort (nei, jeg er ikke redd mus), Venstrevridd kåltyv er eliminert.


Sånn utenom hagekrigføring er det kampen mot klokka som gjelder. Her er det en jordhaug, oppi den skulle det stått overflyttede stauder fra et bed nede ved kjøkkenhagen. Et bed med mye mjødurt av det overivrige slaget. Ei såkalt vill(ig) og vakker staude. Som dere ser har ikke dette skjedd enda, men det er vel mulig sånn etterhvert.
Når plantene blir flyttet skal bokashibingen aka jordfabrikken tømmes i det bedet, sånn at aspargesplantene mine får et sted å bo før vinteren setter inn. Hagelivet er en kamp....just saying


Nå når egen udugelighet er dokumentert er det tid for å vise litt grønt. For veldig mye er det her i juni. En å annen fargeklatt er det jo, men stort sett er det grønt.


På lørdag er det planteloppemarked med Gausdal hagelag utenfor Kiwi på Segalstad bru. kl 10.00.
Her er noe av staudene som kommer for salg.


Så overskuddet fra drivhuset av chili, tomater, squash og gresskarplanter. Alt selges til inntekt for hagelaget.



                                                        -Turid

onsdag 31. mai 2017

Har det bikka over?

Det tror jeg at de to damene som jogga forbi meg tenkte. Der sto jeg, med rompa i været i veikanten, med to murerbøtter ved min side. Bilen sto i veikanten med bakluka oppe, der sto det flere murerbøtter....
Den ene dama bremset litt å spurte, luker du ugress i veikanten? Tja, hva skal man si egentlig. Jeg var på tokt i vegvesenets "blomsterbed" å plukka lupinblader.
Jeg prøvde med en kort forklaring om dekkodling, men den gikk ikke helt hjem, det kunne jeg se. Hun trodde antakelig var i ferd med å bli verre.


Dette bruker jeg som jorddekke i kjøkkenhagen. Da det ikke finnes plen i hagen her, må jeg ty til andre måter å få tak i grønt dekkemateriale. Jeg tigger selvsagt gressklipp av naboene, men det er ikke nok. Så om du leser dette, bor i Gausdal og bruker oppsamler på plenklipper`n, legger jeg gjerne igjen svartsekker for å ha gressklippet i. Henter det igjen så raskt jeg kan.


Sånn ser et udekket bed ut 4 uker etter såing. Mer ugress enn matplanter. Jeg synes luking er sååå kjedelig, særlig de små vassarvene.


Der er lupinbladene på plass, det er litt knotete å dekke et bed med små spirer, men litt svinn må man regne mæ når`n driv litt digert, så dæ.


Her bor rotsellerien min, midt i dekket. Jorda under dekket blir løs og fin, man trenger ikke bruke planteskje for å plante, det er bare å grave nedi med hånda. Meitemarken liker også jorddekking. Den jobber kontinuerlig med å forvandle planterestene til jord. Visste du at en eneste meitemark bærsjer 1 gram pr dag, når det er mange marker betyr det mye markebæsj _og_ det igjen betyr mye gjødsel og luftig, fin jord. Detta æ nå bære fryktelig fine greier om man kan bære over med undrende blikk når man sanker dekkematerialer i nabolaget.
Det forundrer sikkert ingen at når mannen og jeg skal på fisketur, så er det absolutt ikke lov å grave etter mark i hagen. Mark må vi kjøpe på sport`n nede i bygda. Ferdig snakka :)


Det er ventet frost i natt, dermed måtte alle mann alle, inn att i drivhusets lune varme. Fortsatt gjenstår det endel planting i drivhuset, men akk, det er så trangt, så trangt om plassen.


Hagemumier. Jeg planta ut sukkerertene og bønneplantene her om dagen, de hadde det aldeles for trangt i pottene sine. Så i natt er de iført i den flotteste fleece, smykket med klesklyper i skjøtene.



                                                         -Turid

fredag 26. mai 2017

Traveltid.


Travle tider i hagen om dagen. Alt må gjøres sånn på en gang og det oppstår kaos. Her er halve drivhuset ordnet for sommeren. Den andre delen må bare vente til alle plantene som skal på plantesalg og som skal ut i hagen forsvinner.
Det er rart med det, men klarer aldri å så bare litt. Jeg sår alltid mye, tenk om frøene spirer dårlig, eller at spirene dør, eller......
Det skjer svært sjelden, så her er jeg, drivhuset fullt med planter, alt for mye planter, halvparten av de står i for små potter og venter med lengsel og smerte på bedre tider og større plass om røttene.
Men er de sure for det? Neida, tomatene blomstrer ufortrødent videre, tomatkart popper frem og chilien kvitterer med fruktsetting i stor skala.


Tomatplanter som har god plass rundt røttene, men stanger "hodet" i hylla over.


Hagelykke når den første bunten med reddik kan høstes. Lønn for hagestrevet på en måte.


Brokkoli, spisskål og savoykål er plantet ut under årets funn. Kålnettet jeg fikk tak i på Ringstad hagesenter på Gjøvik.


Rødløk og kepaløk skyter til værs mellom spinat, reddik og gulrot. Her er ikke jorda dekket og det kan jeg jammen se. Ugresset vokser nesten raskere enn matplantene.


I all travelheten kan det skimtes farveklatter i hagen. Herlig rosa/lilla tulipaner står på sitt aller fineste nå.


Tilbake til favorittplanta, tomaten. Dette er en kart av busktomaten Fuzzy wuzzy, den  med sølvfarget og hårete bladverk.
Sånn, det var hagestatusen, nå må jeg ut å grave litt igjen før jobben kaller.


                                          -Turid

torsdag 18. mai 2017

Hagegull under produksjon.


Tenk, jeg graver gull bak drivhuset nede i hagen. Jeg produserer jord i jordfabrikken min. To pallekarmer på hverandre, oppi der har jeg spadd et godt lag med vrakjord fra drivhusdyrkinga forrige sommeren. Her spas bokashibøttene ned etter et imaginært rutemønster.


Sånn for sikkerhetsskyld har jeg lagt gitter over pallekarmen, sånn om noen får lyst til å grave der, så må de finne seg en annen pallekarm til det. Men det er ikke spor etter nyskjerrige og/eller sultne dyr så bokashien holder det den lover. Uinteressant for dyr om fermenteringa går riktig for seg.


Bokashibøtta i kjøkkenbenken er full. Jeg starter med strimler av avispapir i bunnen av bøtta, så 1 - 2 ss bokashistrø, deretter bygger jeg lag på lag med kjøkken og matavfall, avis/tørkepapir/bokashistrø til bøtta er full. Bøtta (mikroorganismene i strøet) liker ikke forstyrrelser (oksygen), alt avfallet som blir i løpet av en dag samles i en boks på kjøkkenbenken og has i bøtta 1 gang pr dag. Så skal bøtta modnes, innholdet fermenteres  på et vis, lukter emment, men absolutt ikke vond. Å det er ingen lukt når lokket er på, noe det skal være stort sett. Bøttene står merket med dato for nedgraving som er 14 dager etter at den er full.
Synes du jeg har mye matavfall? Jeg tar innimellom med grønnsaksskrell og sånn fra jobben til kompostering. Det blir ikke støtt så frakt mæ avfall  fra 2 personer.


Man får kjøpt bøtter som er beregnet på denne typen kompostering, men jeg synes det ble vel dyrt siden jeg trenger mange bøtter. Slik æ re, når`n vil drive litt digert :) Spesialbøttene har tappekran i bunnen, for fermenteringsprosessen lager noe væske i bunnen. Det tappes av og kan brukes som gjødselvann. Siden jeg bruker vanlige bøtter går avisene heretter i bokashikomposten og ikke til papiravfallsdunken. Det viktige er at bøtta er lufttett. Jeg komposterer alt på denne måten, men unnlater melkeprodukter da de sies å forstyrre fermenteringsprosessen. Jeg har ikke testa det altså.  Etter nedgravning tar det ca 4 uker så er det hele blitt til jord. Prosessen går selvsagt senere ved lav temperatur, men tross alt så tar en vanlig kaldhagekompost 1 - 2 år, så radig er det nå uansett.              


Har ei blank bøtte, skulle liksom følge med på det som skjedde i bøtta, men det skjedde igrunnen ikke mye som var synlig iallefall.
Synes du dette virker spennende/lurt eller no, gå inn på nettsiden Bokashinorge å les mer om dette, eventuelt bestill deg bokashistrø så er du snart i gang med produksjon av hagegull du også.
Det beste er at den stygge brune dunken til renovasjonsselskapet kan nå vaskes og trilles vekk. Enkelte renovasjonsselskaper gir også støtte/prisreduksjon om du komposterer matavfallet ditt selv.
Hva med vinteren? Ferdig fermenterte bøtter tåler fint å fryse, så planen er å lagre bøttene utendørs til jorda tiner og det igjen kan graves i jorda. Men akkurat den detaljen har jeg ikke fortalt mannen enda ;)


                                                         -Turid

fredag 12. mai 2017

Stillstand


i hagen, når været ikke spiller helt på lag og gir oss snø langt uti mai. Fordelen er at ingenting "eksploderer" i vårvarmen og blomstrer av i en fei. Man har all verdens tid til å studere hver eneste blomst i hagen mens man venter på varmere vær. Personlig studerer jeg mest i drivhuset da jeg ikke synes neglsprett og mai hører sammen.


Ikke akkurat bugnende bed i hagen her enda. Bedet med hvit duk er aspargesbedet. Det fikk et godt lag sauetalle i fjor, noe som satte fart i de små og underernærte aspargesene mine. Duken nå er for å hindre nabolagets katter i å drite i maten min.


Sjå! Det første året var aspargesen tynn som en sytråd, året etter ble den så tjukk som en ulltråd. Det har de igrunnen vært siden fordi jeg ikke har gitt de optimale vokseforhold og nok mat (gjødsel). Alle aspargesplantene ble flyttet i fjor, her er lønna. De begynner å likne på skikkelige aspargeser, så om et par år til, regner jeg med å kunne begynne å høste av disse plantene. Viktig med variasjon i kosten, så dette året tror jeg Lillebror (hesten til eldstejente Marte) må bidra i apargesåkeren.


Jara, fortsatt litt snø att i hagen. Dette er i hagens glemte og litt gjemte hjørne, ved siden av kompostbingene.

Langs den ene siden på drivhuset har det reist seg imponerende byggverk ;) To pallekarmer x 2 i høyden. Årets prøveprosjekt. er i gang. I den bakerste er det avdanket gammel og utbrukt jord i fra fjorårets tomatdyrking. Her kommer jordfabrikken min. Her skal alle bokashibøttene fra kjøkkenet graves ned og omdanne denne trøtte og kjeie jorda til ny dunderjord som årets squashplanter skal nyte godt av.
Den andre pallekragen som fortsatt er tom, der kommer Lillebror inn i bildet igjen. Et godt lag fersk hestemøkk, et godt lag tørt hageavfall over der, et godt lag jord på toppen og øverst skal det trone ei gresskarplante. Håper at Lillebrors hestepærer kan utvikle litt varme i bedet. Det er nemlig ikke så enkelt å avle gresskar her i alpine strøk. Jeg lykkes så bra i første forsøk for noen år sia, etter det har det bare vært elendighet. Men den som gir seg er som tidligere nevnt en dritt, så gresskarplanter it is. Å hvis ikke,så har de gresskar på butikken uti oktober.


Det blomstrer da litt i hagen sjøl om kong vinter fortsatt ikke har forlatt oss helt. Chionodoxa "Pink Giant" eller  snøstjerne om du vil. Disse finnes i blått, hvitt og rosa.  Krokusen er long gone, nå er det disse og primula som kjører hageshowet. Tulipanene og muscari står for tur, å etter det.....da....


                                                      -Turid


lørdag 6. mai 2017

Tomater og litt drivhusspam

Tomater altså, det er så artig å drive med. Fra ørsmå frø til nå, digre planter som snart er klare for permanent bosted.


Bare sjå her, årets første tomatplante i blomst. Vinneren ble ampeltomaten Losetto. Den har utvist eksepsjonell vilje til å vokse raskere enn raskest. I år som i fjor spirer frøene etter oppskriften, men så skjer det triste, mange av de små bare legger seg ned å dauer.


Her er de som ikke bare la seg ned å gav opp. Big Roma, Rosella, Ildi, Millefleur, Fuzzy Wyzzy, Lille Lise, Stripes of York, Sungold, Santa, Indigo Rose, Lemon Tree, Tigrella.


Årets to første chilibabyer har dukket opp. Sjølve planta er både tynn, spinkel og litt ynkelig, men blomstrer, det gjør den.


Så over til annen drivhusspam. Brekkbønner i smått format. Det blir nok, bare de får litt bedre kår.


Nyprikla minitomat Lille Lise, ringblomster av forskjellige sorter og basilikum. Ingenting slår duften av basilikum <3


Slik er det i drivhuset nå, koselig cafèbord og stoler har blitt kasta ut, til fordel for solid bord på bukker. Det troner det tomat og chiliplanter som har blitt aldeles for høye til hyllesystemet mitt.


Det siste bildet er av de aller kuleste busktomatene Fuzzy Wuzzy. Hårete planter med tomater som er veldig, veldig gode.
Det er bare en ting å gjøre, glede seg til årets tomatavling er et faktum.



                                                          -Turid

onsdag 3. mai 2017

Livat i hagen

må det være. Det skal jo ikke bare blomstre, men også summe, surre, suse og kvitre i hagen. Har du blomster, så kommer det også insekter. Men det går an å gjøre en ekstra innsats for disse små og svært viktige hagehjelperne.


Insektshotell. Laget av det vi hadde i garasjen. Du kan også kjøpe ferdige hoteller, men vi valgte å lage en riktig rustikk versjon som kommer til å vare lenge. Først skrudde vi (mannen og jeg) sammen ei ramme av 4 planker. Så delte vi inn i fire rom, her kan du jo selvfølgelig lage flere rom også. Baksiden er tettet med takpapp. Inni rommene er det "innredet" med mose, kongler, vedskier som det er borret hull i, da med forskjellig diameter. Det siste rommet er med oppkappete bambuspinner, disse er kjøpt på gartneri.


Foran på hotellet er det dekket med netting. Kjøpte en rull på Jula, sånn at vi kan lage innmari mange hoteller senere :)


Akkurat nå i disse dager våkner humledronningene til liv igjen, klare til å sette bo. De er sultne og trenger mat for å orke boligjakten og småbarnsperioden osv Med lite pollen tilgjengelig får sukkervann duge. Mitt bidrag er døgnåpen hagebar. Oppklipte sugerør i skikkelige gilde farger stappet ned i et glass med rette kanter. Dette er et telysglass, man alt kan brukes. Rør ut ganske så mye sukker i vann og fyll opp glaset. Sett det litt på skrå i bedet og vent på besøk. De første som kommer er garantert fluer, så kommer maurene, de stuper gjerne helt nedi baren.


Humlehotell. Bygget omtrent som ei fuglekasse, bare litt mer flat og avlang. Inngangshullet må være helt nede på kassa, så må det være et tilsvarende hull øverst på baksiden til lufting. Dette dekkes med netting for å unngå bakholdsangrep fra inntrengere. Så må kassa ha bein å stå på sånn at ikke fuktighet trenger inn i kassa. Google humlehotell så får du opp mal for byggingen av disse.


De aller gildeste plantene humlene vet om, her iallefall er nr 1 Honningurt. Dette er ettårige blomster som jeg bruker i kjøkkenhagen for å revitaliserer ett nytt felt jord hvert år. Siden min kjøkkenhage er i kasser må jeg være nøye med å dyrke etter vekselsdriftprinsippet. Altså ikke så det samme på samme plassen år etter år. For å få jorda fitforfight igjen til næringskrevende vekster som f eks kål såes det siste året grønngjødsling, som honningurt. Det er humle og biemagnet de lux.


Ikke den aller vakreste stauden jeg har, men den mest stemningsskapende er det uten tvil. Prakttelekia heter denne. Jeg fikk tak i den på et planteloppemarked, der under navnet stråleblomst. På bildet vises det at jeg har plassert en krakk tett inntil denne planta. Det er så himla fint å sitte der når sola går ned, ta en kaffe mens sommerfuglene flagrer i hopetall runde meg. Humlene sitter for det meste rolig på denne planta.


Høstmat for humler er i min hage stiklene. Dette er en alpeversjon, men det finnes mange varianter av stikler, de fleste er høstblomstrende.

Dette er bare et lite utvalg av populære blomster blant innsektene, Stort sett så får alle blomster besøk av sultne innsekter, men en fin regel er å satse på enkle eller doble blomster. Tettfylte blomster kan være vriene for innsektene å få noe ut av.

Så er det å ha noe å tilby innsektene hele sesongen. Krokus på våren, fyll gjerne på med kjøpte løkpotter om du ikke har mye krokus i hagen. En annen tidlig vårblomst er primula og lungeurt.

Jeg har nok postet noe liknende som dette før, men jeg skal på besøk til Øyer og Tretten hagelag i morgen for å snakke om innsekter i hagen. Dette ble litt sånn note to myself.



                                              -Turid

fredag 28. april 2017

Back on track


å det er en utrolig god følelse. Hagegleden og iveren etter å dyrke har jo vært tilstede hele tiden, men så er det den kroppen (ryggen) som ikke helt har spilt på lag. Jeg har jo holdt på, mye ved hjelp av en mann som bærer og løfter alt som må bæres og løftes i en hage. Men nå, etter å ha gått på smell etter smell med for mye og for hard trening, jobbing, hage og alt det som hører hverdagen til så tror jeg jammen balansegangen er der.
Så nå er det bare om å gjøre å holde det på det jevne. Ikke ta av på noe slags vis. Å tro meg, det er det som er det vanskelige. Jeg vil jo gjerne ta på meg ei ekstra vakt på jobb om det er nødvendig. Dessuten kan det være at jeg kan bli litt sprekere om jeg trener bittelitt til.
Sånn er det ikke for meg lenger, det er bare å få det inn i hodet. Ikke lett i det hele tatt. Men alt i alt, jeg er svært glad for at livet fungerer nå. Jeg jobber, trener, hager og strikker :)


I går, da det var spådd elendig vær her, sludd og snø. Sånn ble det ikke, det ble delvis sol, mye vind, men lell en finfin utedag i hagen (mellom snøhaugene kan du se). Den første for mitt vedkommende. Jorda er forsatt frossen, men jeg klarte å spikke og renske to av kassene i kjøkkenhagen. De er nå dekket med hageavfall fra bed. Den du ser på bildet er dekket med svart plast, der skal det såes honningurt og blodkløver sånn at jorden revitaliseres og humlene kan ha nektarfest. Grønngjødslet ei av de andre kassene i fjor sommer, skal si det var en humlemagnet. Jeg oppdaget Skillnadens tradgård etter reportasjen i NHT. Det var det en del tips og knep jeg må teste ut, som dekkdyrking. Dette ser du på bildet under.


Her er dekkingen i gang. Spent på om det blir mindre ugress nå, utelater selvfølgelig rester fra planter som frør seg mye. Har dekket før også, med gressklipp jeg har tigget til meg fra naboene. Da med max 3 cm, nå blir det andre boller, kjører på med minimum 15 cm.


Litt blomster i hagen selv om det er tidlig på sesongen og våren er sein og kald. Iris reticulata Beatrix Stanley.


Så var det noen som bare gikk inn igjen fra hagen når snøen kom i høst.  Bringebærhekken er forsømt. Her må det skjæres endel. Den eldste hekken (3 år) gav meg mange kilo søte og gode bær. De ble til bringebæreddik, syltetøy og mye ble bare spist rett fra buska.


Fortsatt krokus i blomst. På etiketten (ei plastskje) står det prince, men jeg mener dette er prince Claus.

Det vokser enormt fort i drivhuset om dagen. De største plantene fikk nye potter igjen i går. Siste stopp før de kommer i 20 liters bøttene de står i hele sommeren. Tro det eller ei, men jeg har sådd endel mindre i år enn jeg har gjort før. Drivhuset er bare 10 kvadrat, i fjor ble det alt for mye i drivhuset innen jeg ble kvitt overskuddsplantene.


Dette er planter som kommer på salg til inntekt for hagelaget. Har også tomatplanter, men stort sett busktomtater. De er mindre og mye letter å hanskes med. Ifjor kom det lus i drivhuset, det startet på chilien, jeg vasket og spylte 80 planter 2 ganger i uke, men lusa kom bare igjen. Æsj, ekkelt. Håper jeg slipper dette i år, med mindre planter og dessuten er planen å ha kryddertagetes i alle bøttene med tomat og chili. Har ikke prøvd det før, men det skal prøves. Året før var det tørråte i drivhuset. Ja, det er en kamp selv med drivhus........


Corydalis nobilis, selvsådd og hagens første blomstrende plante (ikke helt ennå da) utenom løkblomster. Denne gjør både meg og humlene glade. Har ikke sett humler enda, men sommerfugler har vi.




                                                          -Turid