onsdag 31. mai 2017

Har det bikka over?

Det tror jeg at de to damene som jogga forbi meg tenkte. Der sto jeg, med rompa i været i veikanten, med to murerbøtter ved min side. Bilen sto i veikanten med bakluka oppe, der sto det flere murerbøtter....
Den ene dama bremset litt å spurte, luker du ugress i veikanten? Tja, hva skal man si egentlig. Jeg var på tokt i vegvesenets "blomsterbed" å plukka lupinblader.
Jeg prøvde med en kort forklaring om dekkodling, men den gikk ikke helt hjem, det kunne jeg se. Hun trodde antakelig var i ferd med å bli verre.


Dette bruker jeg som jorddekke i kjøkkenhagen. Da det ikke finnes plen i hagen her, må jeg ty til andre måter å få tak i grønt dekkemateriale. Jeg tigger selvsagt gressklipp av naboene, men det er ikke nok. Så om du leser dette, bor i Gausdal og bruker oppsamler på plenklipper`n, legger jeg gjerne igjen svartsekker for å ha gressklippet i. Henter det igjen så raskt jeg kan.


Sånn ser et udekket bed ut 4 uker etter såing. Mer ugress enn matplanter. Jeg synes luking er sååå kjedelig, særlig de små vassarvene.


Der er lupinbladene på plass, det er litt knotete å dekke et bed med små spirer, men litt svinn må man regne mæ når`n driv litt digert, så dæ.


Her bor rotsellerien min, midt i dekket. Jorda under dekket blir løs og fin, man trenger ikke bruke planteskje for å plante, det er bare å grave nedi med hånda. Meitemarken liker også jorddekking. Den jobber kontinuerlig med å forvandle planterestene til jord. Visste du at en eneste meitemark bærsjer 1 gram pr dag, når det er mange marker betyr det mye markebæsj _og_ det igjen betyr mye gjødsel og luftig, fin jord. Detta æ nå bære fryktelig fine greier om man kan bære over med undrende blikk når man sanker dekkematerialer i nabolaget.
Det forundrer sikkert ingen at når mannen og jeg skal på fisketur, så er det absolutt ikke lov å grave etter mark i hagen. Mark må vi kjøpe på sport`n nede i bygda. Ferdig snakka :)


Det er ventet frost i natt, dermed måtte alle mann alle, inn att i drivhusets lune varme. Fortsatt gjenstår det endel planting i drivhuset, men akk, det er så trangt, så trangt om plassen.


Hagemumier. Jeg planta ut sukkerertene og bønneplantene her om dagen, de hadde det aldeles for trangt i pottene sine. Så i natt er de iført i den flotteste fleece, smykket med klesklyper i skjøtene.



                                                         -Turid

7 kommentarer:

  1. Dekkodling, så flott, blir en helt fantastisk jord under. Savner den tid da det var mulig uten å ha invitert til fest for nabolagets alle snegler. Har nesten glemt hvor godt det gjør for jorden. Fine skjørt :)

    SvarSlett
  2. Du er virkelig iherdig ! Skjønner godt at joggerne stusset:-)Kjedelig med frost nå , mye ekstra-arbeid. Kjenner meg igjen med feece og klyper.
    Håper du slipper flere frostnetter nå.
    Ha en fortsatt fin uke.
    Eirin

    SvarSlett
  3. Jeg er så imponert! Og bitte litt missunnelig ;-)) Hvem bryr seg om hva andre måtte tenke så lenge vi selv ser den gode hensikten?! Fortsatt fin uke!

    SvarSlett
  4. Jeg har også gras mellom radene mine fordi jeg ikke liker å luke, men ofte slår jeg graset så seint at det frør seg... slipper å vanne så ofte også. Lupinblader var lurt!

    SvarSlett
  5. lar meg stadig imponere og inspirere av deg Turid!! Ang. gress på jorda - funker det om det allerede er en del ugress mon tro? Eller blir det bare næring til ugresset da??

    SvarSlett
  6. Akk ja, du strever som en flittig maur, Turid!
    Her hvor jeg bor er det er det uendelige skråninger med lupiner som veivesenet plantet i sin tid. Det hadde nok vært mye å plukke for deg her :)

    Ha en fin kveld

    SvarSlett
  7. Så smart. Her vokser det ikke lupiner i veikantene, men heldigvis har jeg litt plen, og naboen også. Etter første klippen for noen dager siden var det nok til nesten hele tujahekken. Når jeg kommer skikkelig i gang med klippingen blir plenklippet bare liggende, men nå var den kjempelang. Ha en fin dag, hilsen Ingeborg

    SvarSlett

Takk til de som tok seg tid :)