Litt indian summer

følelse når dagtemperaturen ligger på rundt 20 grader. Ikke fullt så varmt på om natta, men man kan da ikke få i pose og sekk heller.

Etter en slowstart bestemte plutselig blomkarsen seg for å blomstre opp. Jeg liker disse litt gammeldagse blomstene med den rare lukten.

Også en treging er denne storkenebb Silvias choise. Sparsom blomstring med ganske vanlige blomster.

Denne humla var utrolig kjei. Lea (rørte) ikke på en fot, sjøl om den ble avbildet fra alle kanter.

Fra hjørnebedet.

Rose kjøpt i år, håper at denne vokser seg stor og flott, da nypene er knallrøde og veldig dekorative.
Rosa heter Schneekopfe, er en rugosahybrid med lyserosa og ganske enkle, koppformede roser.

Favorittlilja rakk blomstringa i år, til tross for at den ble glemt i kjelleren til langt utpå sommeren. Nå gjenstår bare problemet med å få overvintret den. Og navnet er Navona.

Høst i bedene.

En selvsådd cosmos double click eller noe i den duren. De enkle cosmosene oppførte seg veldig greit etter at de ble sådd, men disse doble var ikke så ivrige.

Ja, ja, å sånn går dagan.....


                                                -Turid

Vakker og vemodig

er det når naturen falmer fra frodig grønt til mer høstlige farvetoner. Tross min hang til hage, så liker jeg høsten.

Tigerliljene er på sitt flotteste nå, bulbillene er plukket, håper jeg klarer å oppbevare dem til senere i høst. Hagelaget her har staudesåing på plakaten i oktober.

Blodtopp. Sentblomstrende, ikke så høy, rosa og fin. I like :)

Legeblodtopp. Den egentlige favoritten. Men den er litt høy og legger seg gjerne utover om det blir litt for kraftig regn eller vind. Men siden den blomstrer veldig lenge, ikke har noen sykdommer eller skadedyr, innehar en flott vinrød farve på "toppene" sine, er den tilgitt.

Nydelig lillafarge på denne sirfrøakeleie Hewitts double. Har den enkle versjonen også, men denne tar vel kaka.

Japansk nøkketunge med høstfarger på. denne har ikke så pene blomster, så de fjernes. Bladverket derimot er ganske så flott.

O`lala. Hvit blodtopp, nyinnkjøpt i år, så den har akkurat slått ut "håret". Griselekker, ikke sant?

I skyggenes dal, eller på nordsiden av huset, der det ikke er fælt mye sol på dagtid, står storkenebb Patricia nå helt nydelig og beærer meg med sine vakre cerisefarvede blomster. Bak henne lener mjødurten (ukjent sort) seg kjælent inntil henne. Flott par er de to.
Helgeglededeles hos Vivishagerom



                                            -Turid

Over for denne gang

den åpne hagen iallefall. Det er jo litt skummelt at fremmede skal komme å se på alt som er "feil" i hagen. Selv om jeg innerst inne vet at det er ikke feil og ugress de besøkende vil se, men planter. Når en har ca ett mål med blomsterbed så må man tåle at det er litt ugress, ellers kan en glemme å ha jobb, familie og sånn noenlunde rent hus. her blir det da litt ugress ;)

Dagen kom med det første "høstaktige" været, vind, svart himmel rundt oss på alle kanter og 12 grader. Men det er nå en gang slik at må ta det været en får, så da så.
Første "sjokket" var at lokalavisa rett og slett ikke hadde satt inn annonsen min. Må innrømme at jeg ble både skuffa og lei meg. Det er jo en del jobb på forhånd, og da er det jo litt dumt om det ikke kommer noen.

Sommerstokkrose, ei nydelig plante jeg ikke har hatt før. Disse er kjøpt av ei hagedame fra Lillehammer hagelag. Noterer meg bak øret: så slike selv til neste år.
Men tross manglende pressedekning kom det besøkende. Hele 30 hyggelige hagevandrere i løpet av dagen. Akkurat passe sånn at jeg rakk og snakke med alle, drikke en kaffekopp, hive innpå et kakestykke og sitte littegrann innimellom. Kroppen er sånn midlertidig litt vrang, men det kommer seg sakte men sikkert.

Kornblomst Red Boy, disse kommer til å bo her til neste sommer også, nydelig farve. Sådde også Classic Romantic eller noe i den duren, men den blandingen var for tander i farvene synes jeg. Nei, Red Boy it is.
Mange hagevandrere var enige i at denne kornblomsten er helt nydelig.

Bildet lyver på farven her, denne er intens sjokkrosa og øyet er svart som natta. Utrolig flott storkenebb, navnet er surra vekk (noen som vet)? Denne blomstrer ikke så rikt som Patricia, men er til gjengjeld enda mer intens i farven.
Ellers var det mange spørsmål om hva slags grunnarbeid som kreves når en anlegger en hage med så mye bed og grusganger.
Tomatsmaking var et populært innslag, satte fram en stor bolle med mange forskjellige sorter tomater. Flere fikk øynene opp for at en tomat er ikke lenger bare en tomat, de er ganske så forskjellige på smak.

Kan ikke ha høl i beda når det er hagevandring. Her sto det ei ridderspore, den var avblomstret, syk og medtatt. Klippet den ned og satte ei krukke der i stede. Oppi krukka vokser det krypjonsokoll med rosa/hvite/grønt bladverk. Flott bladverk, men ellers er jonsokollforholdet litt anstrengt.

Flest spørsmål fikk jeg om dette. Det ble enkelt forklart som fakirmetoden mot katter. Den kommer til å bli kopiert hos enkelte andre ettersom jeg skjønte ;)

Mange viste også interesse for denne planta. På forsommeren ble den plantet ei lita gresskarplante på komposten fra i fjor. den er ikke liten lenger nå, usikker på om det blir gresskar, men flott er den iallefall.

Ja benken. Nok ei krukke der innholdet døde i ferien, nye planter er blåsvingel, flotte gresstuer som det bare er å plante ut i bed senere, om jeg finner plass da.
Alt i alt, en vellykket dag der værgudene var ganske vennlige, ingen regndråper før langt utpå kvelden. Mange hyggelige mennesker på besøk,  alle tok seg tid til en kaffetår og et kakestykke mens barn og andre som ikke har blitt helt voksen delte rabarbrasafta med vepsen.
Konklusjon: det er skikkelig gøy med hagevandring.


                                            -Turid

Det er ingen hemmelighet

at jeg har en forkjærlighet for Geranium/storkenebb. Forkjærlighet for _det_ også. Jeg kan glatt innrømme at jeg er en samler, og da er det særlig storkenebb som havner i handlekorga om den ikke finnes i hagen fra før. Det er sånn man kreerer en real kaoshage.

Geranium Midnight Reiter, fint bladverk, men synes ikke at blomstene var så spesielle.

Ger. Maurice Mocha, en liten en som kjemper omkapp med de større slektningene.

Ger. Magnificum. Står så fint akkurat nå, litt nedslått av regn i bøtter og spann, men allikevel.

Sporer av litt her, kaoshage => kaoshagedame => kaosinnlegg ;) Her oppi de alpine dalstrøk er peonblomstringa på tur nå. Den som venter på noe godt :)

Alt regnet har gjort kål på valmueblomstringen i år. Dette var det jeg fikk nyte orientvalmuene Royal Wedding/Perrys White, husker ikke om denne er det ene eller det andre. Det spiller ingen rolle, for jeg ser ikke forskjellen på de allikevel.

Så var sommerens vakreste portal over. Snøballbusken er så fin i blomst, men nå brasker den fælt og er ikke fin i det hele tatt.

Så var det storkenebb igjen. Orion heter denne og likner på de andre blå, forskjellen er at denne blomstrer lenge.

Geranium Patricia, hagens knalleste rosa diva. Som tidligere nevnt, en stor storkenebbfavoritt.

Her er det så tett at jeg ikke finner lappen på planta, men det likner på Ger. Mrs Kendall Clarke. Hagearkivaren har slurvet litt i det siste, så eksakt antall på hagens storkenebb er litt i det blå, men et cirkatall, tja......60?

Så må det sies at jeg var på tur i går, da med ei annen hagegal venninne. Hoel gartneri på Stange, har du ærend på de trakter, eller trenger et mål for utflukten, så er dette stedet å besøke. Det er vakkert på Stange, med bølgende kornåkre, digre og velholdte garder, utsikt til Helgøya..... der kunne jeg glatt ha bodd faktisk, så fint er det der.
Det var reisebrevet.... Selvfølgelig ble det handlet litt på gartneriet. Rosa over ble med hjem, et prakteksemplar av Aicha, der det er støvbærerne som fasinerer.
Og som samler av nebb, fant jeg to jeg ikke hadde, Hokus Pokus og Summer Skies. Summer Skies har jeg kjøpt før, men finner den bare ikke igjen. Sånn går det når man har kaoshage.


                               -Turid

Gjensynsglede

på høyt plan. Jeg er ganske sikker på at hagenerder og kanskje noen andre også kjenner til _den_ følelsen når en ligger med nesa ned og rumpa opp på våren, og plutselig ser en igjen planter man nesten ikke husket at man hadde, eller kanskje erindrer navnet på en man trodde man hadde glemt eller.......

Første økta i hagen utendørs denne våren. Ellevill glede over det som kommer, ryggen er ikke like glad kjenner jeg i dag. Corydalis nobilis, selvsådd. Frø fikk jeg av Magnar i Harstad :) Liker godt planter med historie.

JernErna? Tenk, denne stakkars takløken ble glemt i jernurna i høst, den er da saktens like fin nå på våren. Jeg kan ikke skryte av at alle takløkene har klart seg like fint i vinter.

Åååå, den vidundelige Filipendula ett eller annet. Mjødurt, stor, staselig og med en vakker rosa farge på duskene sine sånn etterhvert.

Hvit valmuesøster. Det ble sanket frø i høst og møysommelig sådd i vinter. Ingen spiring så langt, men det er vel fortsatt håp.

En av hagens mange gressløktuer. Ikke bare er gressløk godt, men de lilla, runde blomstene er så fine at det er bare en eneste tust jeg høster av sånn jevnlig. Noterer meg bak øret at det jammen må settes ei tue i solveggen sånn at det blir gressløk til middag litt før på våren.

Byssan lull og greier. Her er hagens barnehage. Det er fortsatt formiddagslur, men om bare litt er et nok fullt av liv på avdelingene igjen.

Så er det denne da..... Vårens aller deiligste duft. Rosestorkenebb. Planta er ikke av de vakreste men litt slengete og rar vokseform (bra bunndekker da). Ikke blomstrer den så frakt heller. Men duften er formidabel. Planta er vintergrønn, sånn at så fort snøen forsvinner, kan lukten nytes i lange dra. Jeg tok med meg et blad inn på kvelden i går, sånn til å snuse litt på til strikkinga ;)

NB. I kveld 17.30. holdes det dugnad på Aulestad i Follebu med Gausdal hagelag. Er du lokalkjent og litt interessert, ta deg en tur da vel? Det skravles mye og jobbes litt i bedene. Kaffe og kake som amen tilslutt.


                                -Turid

                       

Å, var jeg en blomst

ville jeg ha vært en geranium. Ei favorittplante i hagen, fra de helt bittesmå til de store kjerrene. Fra yndige hvite til ceriserosa, mangfoldet er stort. Å vise sin geraniumsfavoritt er ikke lett, når man elsker så mange av de.

Paticia, en av favorittene. Hun er litt furten den dama da hun står plassert på forskjellige plasser i hagen her, men det er kun denne plasseringen hun trives med og blir virkelig stor. Hun kan bare formeres vegetativt og er ikke så lett å få tak i hos forhandler. Farven lyver litt på bildet, Patricia er skikkelig ceriserosa.

Åååå, en liten favoritt er denne lille, søte lavendelfarvede med mørke årer, Geranium bohemicum orcid blue. Den overlever ikke vinteren her, men frøsår seg fra år til år. Den er langt i fra plagsom, bare søt.

Geranium Orion, en storkenebb for de med liten plass i bedene. I bedet står den med bare litt grønt bladverk, så skyter den ut sine lange og noe slengete stengler og blomstrer i vilden sky en måneds tid før den trekker seg tilbake.

Usikker på denne, men jeg tror den heter Gravety, den blomstrer som andre himalayenses storkenebb, men blomstringen varer en del lenger.

Denne er navnløs, storkenebb har en tendens til å krysse seg med hverandre, frøplantene tar jeg vare på for å se om noe spennende dukker opp. De fleste blir bare vanlig blå, men enkelte slår til med finere versjoner, som denne. Lys lavendelblå og veldig lekker, ellers er den lik en kashmir white.

Så, dronningen av juliblomstringen, geranium magnificum. Blomstrer med sine intense blålilla blomster ei kort periode i juli. På høsten får bladverket ofte flotte høstfarver.
Dette var bare et lite utvalg av nebbene i hagen her, ikke alle er favoritter, men nebbgalskapen kjenner ingen grenser her i gården :) Samlingen er på rundt 55 forskjellige, med mange hundre å velge i, blir en ikke ferdig med nebbene sånn med det første.

Flere vakre innlegg finner du på bloggen Blandt rosor og bladlus og blomstrende fredag.

                                             -Turid