Puhhhh

kan man si etter ei maratonarbeidshelg. Det føles som om man bare har vært hjemme og sovet litt imellom, og sånn har det nok vært også.
Men nå..... roser :)
Alt er seint i år, også rosene. Synes ikke det gjør noen ting som helst, hagen er utrolig frodig og fin nå, tross at det snart er september.

Kanadiske Mordens Sentenniel i selskap med Rosa Mundi. Mordens Sentenniel er flott og se på, men dufter vedig lite og får gjerne svartflekkete blader tidlig.

Fjorårets nykommer er William Baffin, jeg er nok litt usikker på hvor flott denne kavaleren er, men jeg må nok utvise tålmodighet med ham og gi han litt tid. Det kan nok være litt småugreit å ankomme inn her i alpine strøk i selskap med høytlytte stauder på alle kanter.

Mordens Blush, kanadisk, litt anonym og duftløs. Tja, hva skal man si..... antar jeg ikke kjøper flere av denne.

Ollallla, Sigrid Undsethsrose eller Louise Odiere om du vil. Dufter himmelsk, betagende vakker..., men så.... Hun er egentlig ikke herdig her, litt sånn kjem og går rose. I fjor var hun fraværende, i år dukket hun opp igjen. Jeg er betatt av hennes lange, myke og litt slengete greiner.

Mordens Sentenniel igjen uten, at jeg vet hvorfor hun plutselig dukker opp igjen her.

N`sjølveste Martin Frobisher. Han her har jeg vært veeeeldig tålmodig med. Fjerde året han leier bedplass og først nå har han begynt å legge på seg bittelitt. Herremin, hvor vanskelig kan det være egentlig? Jeg legger da på meg hele tiden lissom.......

Trur jammen detta er Martin også, det skulle egentlig være maidens blush....Æ bære et mennesje e å rama (alle kan gjøre feil). Hmmm. kanskje de æ Maidens Blush? Osikker nå je....

Iallefall kjem Ritausma her. rugosahybrid av rang. Grusomt piggete sak med blekrosa blyge roser. God duft iallefall og rosen er frisk og fin.

Etter som det er je og ikke N`Martin Frobisher som legger mest på seg må je ut å træne. Martin får stå rolig i bedet og blomstre. Flaug bortover veigen oppi her, da jeg plutselig vart vari detta fine edderkoppnettet i tidlig morrasol. Fint ikke sant?

Anna trimtur oppi barndommens rike. Oppi denne grenda æ je oppvoksi, høgt opp lia. Ænda finere, ikke sant? Dette er Jørstadhøgda oggafor (ovenfor) tettstedet Fåberg, litt nord for Lillehammer.




                                      -Turid (stadig mer glad i dialekt)

Det forbauser meg

hvor mye som skjer i hagen når man er borte i bare 2 dager.

Denne fine har slått ut "håret".

Peon Doreen vifter med ballskjørtene.

Her blant storkenebb, knoppurt og roser venter resten av peonballetten på det rette tidspunktet for startskuddet på hageshow nr 1. Godt med et nytt show etter det mest livate hageshowet denne sommeren. Fuglekassa har vært bebodd av en meisefamilie denne våren. Med et økende lydnivå har jeg forstått at tiden for å prøve egne vinger har nærmet seg. Etter 2 dager med okkupering av åpningen på fuglekasse med konstant hylekvitter ramlet den første ungen ut av kassa og landet på ei gren nedenfor. Da var det dags for hylekvitter av unge nr 2 i åpningen. Sånn fortsatte det den dagen til ungene var ute av kassa. Det siste jeg så av dem var at det satt 2 unger i treet der kassa henger, 1 satt i treet over hos naboen.... alle hylekvittra i ett sett og foreldrene stakkars de fløy helt i skytteltrafikk mellom dem. I dag er det underlig trist og stille i hagen.

Åååå, denne blomstrer for første gang her, kjøpt barrot hos Garden Living på ei hagemesse for flere år siden.

Den første rosa er et faktum. Som alltid først ute er denne jomfrurosa, kanelrose ...osv. Den er rotekte, desverre, men den dufter deilig og er da littegrann yndig også.

Tellima grandifloras nydelige nærsyntblomster. Ønsker du deg frø fra denne skaffer jeg deg litt senere :)




                                                     -Turid i sommermodus.

Man driver på

i hus (ikke sååå frakt heller da) og i hagen. Forrige innlegg handlet om hagens roser. Først en beklagelse til de som ble glemt. Celestial stakkars ligger helt utslått ved siden av jomfrukjerret.

Mens denne tydeligvis ikke har fått det med seg at den rett og slett er ei attigløyme (gjenglemt). Schneekopfe heter hun.

Disse er ikke glemt. Fullt drivhus som krever ca 100 liter vann pr døgn når sola skinner og småfuggeln kvitrer. Ja, driver å funderer på vanningssystem da det kannesystemet er vel tungvint om man skal ta seg en tur på ferie utpå sommer`n. Apropos fuggel, kjøttmeisene fra kassene har fløyet, og jeg savner de. Så stille i hagen nå, ingen som kjefter på meg når jeg hager på feil sted, ingen jakt på mat så det suser rundt hageørene mine.

Kaos, men jeg liker det :)

Utekjøkkenhagen vokser og gror. Ny spinat er sådd, da denne holder på å gå i blomst.

Det skal ikke stå på chillien utpå tenker jeg, tenker det blir en hot høst for både den ene og den andre.

Lang tomat.

Stutt agurk.

Svimeslåtte hagedamer glemmer gjerne en pose med liljeløk i kjelleren sånn at de fortvilet skal spire med hvite skudd i tørr torv. Inne i posen da selvfølgelig. Jeg krysser fingrene for at de skal rekke det, og at de kan klare vinteren i Gausdal etterpå. Tvilsomt, men....

Prikle, prikle, prikle. Revebjeller og børstenellik. Cottage garden skal bli til neste år tenker jeg. Ellers hadde hagelaget tenkt å selge noe av det på stand på gausdalsdagen i september.

Enda mer prikle. Ei hel isoporkasse med basilikum, det skal ikke stå på basilikumen.

Summende hage kan man trygt si det er. Her er den yndige akeleie Nora Barlow som har besøk under skjørtene.

Mer fint hagebesøk.

Sommerbilde. Disse ble møysommelig utryddet i hagen for noen år siden, men jeg savnet prestekrager så innmari at de ble invitert inn igjen. de er så pene, men lukter skikkelig vondt.

Portalen jeg er så stolt av. Rosa Therese og snøballbuska har ikke tatt høyde for at jeg rager voldsomme 160 cm over bakkenivå. Her må tilogmed jeg gå krumbøyd. Men, jeg har ønsket meg portal, fått portal, så da så.



                                           -Turid, klar for helg.

Never promised you a rosegarden,

men jeg gjør et ærlig forsøk. Det er tidlig på rosesesongen, bare jomfrurosa, (Rosa cinnamomea plena) og rugosahybriden Therese Bugnet som har startet showet.

Jeg må innrømme at min interesse for roser har vært dalende de siste årene. Å bo i H-6 betyr ingen stilkroser av den elegante sorten. sesongen er kort og på harde vintre går det ut en del.

Dalende inntil nå. Jeg har lest Helen Fredholms bok Cottage garden på Toten. Helt fantastisk lektyre, jeg ble helt bergtatt av nydelige bilder og gode tekster. Nå har interessen steget til nye høyder :)
Cottage garden i Gausdal er vanskeligere enn på Toten vil jeg tro, men til en viss grad kanskje? Helen er trofast mot sine fargevalg ( det er ikke jeg). Hun kan kunsten å velge bort om det ikke passer (det klarer ikke jeg). Høye trær (tak i hagen) og hekker (vegger i hagen) har hun, (det forundrer deg vel ikke at det er ikke slik her). Jo forresten, en hekk av typen amerikahagtorn finnes det. Med 5 cm lange stive pigger på og røtter ned til Kina, juhuuu, ikke akkurat drømmehekken. Men det får duge, den er grønn og ganske kraftig.

Et plutselig innfall for noen år siden, den kanadiske rosa Mordens Fireglow. Blodrød og voldsom står hun ved siden av den sjokkrosa Patricia (storkenebb). Artig og litt "gal" kombinasjon. Ikke helt cottageaktig, men litt mer Turid. Så det har nå ballet litt på seg med roser her i hagen. Storfavoritten Therese Bugnet er innkjøpt i 3 nye eksemplarer. Håpet er at de nye også vil danne rosekjerr som hagens ubestridte dronning Therese (Bugnet) har gjort til nå. Maidens Blush har bodd her, men dessverre vandret hun til de evige rosemarker for noen år siden, uvisst av hvilken grunn da hun absolutt skal tåler å bo i gausdal. Nå har en ny flyttet inn. Mordens sentenniel er en kanadier jeg liker utseendet på. hun dufter ikke som roser bør, men legger du godvilja til passerer hun...akkurat. (4).
William Baffin er en ukjent kanadisk kar (tror han er høy og mørk også), den finnes hos Helen på Toten så da havnet det en William her også.

Kanadiske Hope for Humanity. Litt betuttet er hun i år, men når en må leve sammen med ugresset allåkerbær på alle kanter er det ikke så rart.
har nok nevnt det før, men etter å ha jaktet på rugosarosa Agnes i 2 år, fant jeg henne på Hesleberg gartneri like ved Asker. Hun er av alle ting lysegul, men shit au, litt gal får man være i hagen.

Mordens Sentenniel er dette, andre kanadiere som finnes her er Adelaide Hodeless, Alexander McKenzie, Praire Joy og Cuthbert Grant.

Rugosahybriden Louise Bugnet, kirsebærfarvet i kopp, hvit når hun springer ut. Dufter helt nydelig. Andre rugosahybrider her: Martin Frobisher, Ritausma og Hansaland.

Mordens Blush, litt tafatt og "slengete", men nydelige koppformet blomst, lite duft.

Moje Hammarberg, blir stor og kraftig. Lar seg ikke affisere av noen verdens ting, hun bare blomstrer i vilden sky hver sommer. Hun klippes helt ned hvert fjerde år for å holde fasongen. Gid det hadde vært like enkelt for meg å holde fasongen ;)

Finlands vita ros (les piggete kjerr). Den står på egen rot, så rotskuddene dukker opp både her og der. Fint å ikke ha denne i bed, men i skråning eller ved plen som blir klipt jevnlig. Når det er sagt så dufter denne himmelsk.
Andre jeg ikke helt vet hvor hører hjemme er Betty Bland og Jaans Wedding, ingen av dem er favoritter.

Litt hagesorg er det at denne vakre rosa Louise Odier (Sigrid Undsetsrose) ikke trives helt her. den blir liksom ikke helt slik jeg ønsker meg. Det er nok litt tøft for oss begge.
Sånn, da er rosene til cottagegarden på plass. Da spørs det bare om jeg får resten på plass. Revebjeller er et must, de står nå sirlig i potter klare til utplanting litt senere på sesongen. Plutselig forsvinner revebjellene om vinteren, andre ganger er det i overflod. Hmmm, skjønner det bare ikke.

*hvisker* vet du, jeg har klart det kunsstykket å drepe ei hurdalsrose.... erre mulig??? Så da spørs det åssen det går med den cottagegardengreia mi ;)


                               - Turid som er ved godt mot.....enda.

Morgenstemning

Bare 2 plussgrader i dag tidlig, så morgenrunden ble drøyd ei stund. Pluss 10 nå. og litt bedre.

Dette bedet er nå helt fullt. Her er det de sterkeste som overlever, ingen plass for små og sarte her.

Sol og skygge, iris, sommereik, jordbær og lerketre. Morgenstund _har_ gull i munn.

For det meste storkenebb av ulike sorter, sammen med iris, steppestrandkål og abrodd.

Et bed kantet med ugress ;) og hosta selvfølgelig.

Mmmm. ser ut til å bli rikelig med rips i år, det er verre med solbær, forholdsvis lite kart.

Rene feststemningen i dette treet omlag 1 uke på sommeren, ellers kjedelig.

Therese Bugnet i startgropa for årets blomstring. Hun avventer litt pga kjølig vær, sammen med prydsvinerot og sene storkenebb.

Nytt nå. Her var det bare småvokste akeleier og litt ugress, nå hosta og potentilla av et eller annet slag. I tomrommet står to vinballonger.

Det er snart peonblomstring :) Det er prydhagens sommerlige høydepunkt.

Trebladgillenia, en av julis store favoritter, der de hvite blomstene svever som små sommerfugler.

Fikk ikke tatt bilde av beboerne i dette huset. Jeg kan røpe at det er et meget travelt kjøttmeisepar.
De står på fra tidlig morgen til sen kveld, men ungeflokken skriker bare høyere og høyere for hver dag som går. Paret synes nok at all haging bør forgå på baksiden av huset, og ikke i nærheten av deres ringe bolig. Det kjeftes høytlytt om jeg beveger meg for nær.

:)


 Hilsen Turid, som har kommet seg over tapet av sommerblomstene (kjøpt nye tageteser).