Hvorfor pottegress?

Mange som lurte på hvorfor jeg sår gress i potter innendørs. Jo det har seg sånn at nyspiret og lysegrønt gress er noe av det mest vårlige jeg kan tenke meg. Og så har det seg sånn at her jeg bor, er det innmari kaldt enda, masse snø og utrolig lite vårlig, så da må det bli gress inne. En annen ting er at jeg har ikke gress ute heller. Jo, noen prydgresstuer finnes, men ikke irrgrønne gressganger og plen så langt øye kan se. Neida, her valgte hagedama singel. Lettstelt og kjekt tenkte jeg, men der tok jeg litt feil.

Nede i hagen

Svingen

Trappa

Øverst i hagen

 
Et utvalg av hagens singelganger. Singelganger er greit på en måte, den vokser ikke, ergo har vi donert bort gressklipperen. Det jeg ikke ofret en tanke var at mange stauder har en lei tendens til å spre seg med frø når hagedama veiver rundt seg med staudeavklippet. Hagens singelganger har blitt oppalingsplass for overivrige staudebarn. Ja, ja, det sikrer iallefall plantetilgangen på hagelagets planteloppemarked :)
Singel har også den fordelen at den magasinerer varme om sommeren, men den ser ikke like frodig ut som deilig grønt gress åkke som. Derfor dyrkes gress i potter innendørs fra mars til langt utpå våren når hungeren etter grønt har begynt å roe seg ned litt.

                                     Finfin torsdag ønskes dere fra Turid

Høyt på strå

eller litt mer på villstrå kanskje...... Gress er veldig fint i hagen, når gresset blomstrer kommer stråene, også utrolig fine. Bare se her, et lite utvalg av hagens strå og noen strå på turveien.

Ukjent 

Carex Pendula

Pennisetum alopecuroides "Hameln"

Villstrå

Flere på villstrå

Briza Media

Flott vær i dag, men det blåser ganske mye, så det var ikke ideelt å ta bilder, særlig ikke av strå.


                                          Hilsen nestenblåstborTua

Det tar ikke av helt enda

Mannen klapper meg mildt på kinnet og forklarer at det bare er Juni enda her oppi dalom. Det kjem, det kjem sier han, men jeg tripper utålmodig rundt for å se om det ikke er en bitteliten peon som snart blomstrer, eller ei aldri så lita rose på gang. Jeg begynner allerede i februar/mars med utålmodet, graver fram krokus og tulipaner fra dype snøfonner. Når endelig knuppene er der hender det at jeg må lurkikke også, åpne bare pittelitt *rødme*
Så langt har det kommet her i hagen i dag, 25 Juni.

Den hvite valmuesøsteren, ikke så spesiell som den blå versjonen, men ganske flott allikevel. Den blå gikk ut her i vinter.

En sommerblomstrende nusselig løk med nydelig rosa farge, den innynder mellom gress og hosta i bedet.

Hagens aller søteste har startet festen, dette er en ettårig geranium bohemicum blue orcid. Planta blir stor om den står i gode kår, blomstrer helt til frosten kommer, bladverket får vakre høstfarver og denne selvsår seg noe, men ikke plagsomt.

Tett og grønt, men lite blomster akkurat nå. De store tuene er storkenebb kashmire white og gravety, imellom kommer det en og annen peon.

Sjeldent syn dette her, ledig bedplass. Hagearbeidet i går var å grave opp 4 bøtter med geranium sånn lav og rosa cambridge eller noe sånn. Rosa Martin Frobisher står nå foreløpig alene, men det varer sikkert ikke lenge.

Dahliaskogen to be. Ikke så voldsomt her enda, men jeg håper og venter, vanner og gjødsler.

Brunstorkenebb, G. phaeum "Samobor" og den hvite Alba. Svære drog som frør seg mer enn godt er.

Ei akeleiefrøstjerne blant roser, riddersporer og stjerneskjerm. Jo, det er litt blomstring, men jeg venter så fryktelig på det øyeblikket hagen bikker over til å være en jungel. Når ting strekker seg høyt i været, velter, ligger hulter til bulter langs gangstiene, det er så vakkert. Noe bindes opp her i hagen, men ikke brått alt.


                                       Hilsen venteTua

Tusen takk

Det er så deilig å ha noen å dele hagegalskapen med, stakkars mannen forstår ikke helt min elleville glede over bittesmå og store ting som skjer i hagen. Han liker hagen og synes det er fint, tro ikke annet, men det er den gale delen av meg han ikke helt fatter. Så tusen takk for alle som leser, kommenterer, gir råd, gir av seg selv og sin galskap så jeg slipper å føle meg alene om dette ;) Og tusen takk for alle de fine hagene jeg kan besøke fritt hver eneste dag for å hente inspirasjon og glede.

Litt nytt på hagefronten må til hver eneste dag, dagens er:

Den hvite alpeklematisen har nå kommet hjem hit til Gausdal, måtte hun trives like godt som meg her i hagen. Tanken er at hun skal henge på det mørke gjerdet.

Tøffeste gresstusten jeg har sett på lenge,  Carex comans "Frosted curls", måtte den bare overleve her.

Er i gressmodus i dag, Molinea ar. Transparent og Carex pendula ble også med hjem. Litt leca i jorda vil sikkert hjelpe disse til å overleve vinteren. Tok med ormegras også, Dryopteris "Polydactyla" og Athyrium filix-femina.

Obelisk tror jeg det heter, en til hver av klematisene jeg plantet før i uka. Kjøpt på Plantasjen for halv pris. De er bare satt i bedet, ikke dandert som dere ser, den ene står på snei og det kan vi da ikke ha noe av ; )

Ei kasse med mye rart. Blomkarse, rødkål, palmekål og tagetes, aner ikke hvordan dette blir utpå sommeren , antar det er verdt forsøket.

Selvsåer i bedet, litt snodig blomst.

Flere selvsåere, her med litt mer normalt utseende på blomsten og fargen. Dette var dagens runde i "hurten og sturten" før alt det andre må gjøres.

                          Ha en flott torsdagskveld, hilsen Tua

Ny dag, nye muligheter.

Tidlig økt på jobb betyr 1 time ledig før en skal hjem å være "husmor". Hva gjør man da? Jo, bygdas hagesenter.   De har også fått inn årets stauder, til min store glede var utvalget forholdsvis og staudene var friske og fine med god størrelse, velstand med andre ord.

Dagens fangst:

Gress. 3 stk Blåsvingel, 1 Japan Starr og en til jeg ikke husker navnet på.

Nok en aurikkel

Hvit akeleie

Primula, har forsøkt å så denne før uten å lykkes helt med det.

Ei balje liljekonvall arvet av en kollega som skulle kaste de, hørt sånn, man kaster ikke liljekonvall.

                           Ha ei strålende hageuke, hilsen Tua

Dilla på gress

Nye diller kommer stadig til, nå er det gress. Det eneste gresset som har overlevd vinteren her hittil er kveke. Ved planting av sommerens gresskupp har jeg gravd store hull, blandet i lecakuler i håp om å bedre dreneringen. Mistenker vinterfukten for å ha avlivet de andre gresstustene jeg har kjøpt.

To småtuster sammen med en Heuchera Caramel

Det eneste "gresset" som er pålitelig her er Sibiriris.

To tuster til.

Den aller fineste tusten, kjøpt på hagemarked på Gillund Gård.

Om noen har gresstips til meg, om noen er herdige nok her, legg gjerne igjen tips i kommentarfeltet.