søndag 31. august 2014

Vakker og vemodig

er det når naturen falmer fra frodig grønt til mer høstlige farvetoner. Tross min hang til hage, så liker jeg høsten.


Tigerliljene er på sitt flotteste nå, bulbillene er plukket, håper jeg klarer å oppbevare dem til senere i høst. Hagelaget her har staudesåing på plakaten i oktober.


Blodtopp. Sentblomstrende, ikke så høy, rosa og fin. I like :)


Legeblodtopp. Den egentlige favoritten. Men den er litt høy og legger seg gjerne utover om det blir litt for kraftig regn eller vind. Men siden den blomstrer veldig lenge, ikke har noen sykdommer eller skadedyr, innehar en flott vinrød farve på "toppene" sine, er den tilgitt.


Nydelig lillafarge på denne sirfrøakeleie Hewitts double. Har den enkle versjonen også, men denne tar vel kaka.


Japansk nøkketunge med høstfarger på. denne har ikke så pene blomster, så de fjernes. Bladverket derimot er ganske så flott.


O`lala. Hvit blodtopp, nyinnkjøpt i år, så den har akkurat slått ut "håret". Griselekker, ikke sant?


I skyggenes dal, eller på nordsiden av huset, der det ikke er fælt mye sol på dagtid, står storkenebb Patricia nå helt nydelig og beærer meg med sine vakre cerisefarvede blomster. Bak henne lener mjødurten (ukjent sort) seg kjælent inntil henne. Flott par er de to.
Helgeglededeles hos Vivishagerom



                                            -Turid



fredag 29. august 2014

Jarra


Nevrotisk kjerring rir igjen ;)



Denne gangen: et vottepar jeg ikke fikk til å stemme helt.........å nei, to venstrevotter......



                                   
                                     God helg!

                                     -Turid

onsdag 27. august 2014

Red hot chili pepper

Som chilifersking må jeg si at det gav mersmak i massevis. Artige planter, heftige frukter og mannen er ganske engstelig hver gang jeg serverer middag ;)
Så hva gjør man da når chilien popper frem i en rasende fart. Her er min løsning.



Et brett med frossen sambal oelek. Tidligere blogget her


Hjemmelaget chilisaus. Kjør 4-6 chilier med "hud og hår", (men fjern stilken) i matmølla sammen med 2 fed hvitløk, 1/2 dl farin, 1 1/2 dl vann og 1/2 dl 7% eddik.


Hell sausen opp i en kjele, kok opp og la det putre i 5 - 10 minutter. Jo lenger den koker, jo mere redusert blir den, ergo også sterkere.


Hell opp på små glass som er steriliserte (100 grader i stekeovnen i 20 minutter). Skru til lokket og snu glassene på hodet. La de stå til de har kaurna (avkjølt) og vips har du laget en holdbar chilisaus, sånn helt selv.


Siste forslag ut er det enkleste. Kutta opp fersk chili, med "hud og hår" denne gangen også. La det på et matpapir, lot det hele ligge til det var tørt.

Sånn, da skal vel chiliforrådet til vinteren være klart, tenker vi har tilstrekkelig også. Men chili er gøyalt å dyrke, så det blir flere planter og ikke minst flere sorter til neste år.



                                          -ChiliTurid

tirsdag 26. august 2014

Hjemme hos


eller den stadige oppfordringen fra diverse interiørsider om å vise frem både det ene og det andre fra eget hjem.
Oppfordringen er tatt, her er mitt hjem, med alle de smarte løsningene og flotte DIY prosjekter ;)


Grei og ganske så evigvarende borddekorasjon på kjøkkenbordet. Diverse staudefrø i kaffefilter sånn at de skal tørke.


Her legges alt lett tilgjengelig, man vet aldri når man trenger hyssing, busstabell eller en tom pastilleske.


Gåinni klesskap, sånn vi gjør det.


Forrige ukes utfordring på nettet var å vise frem sitt kontor på hjemmeplan. God jeg ikke meldte meg på, kunne fort tatt luven av de andre.


Enkel og fin innerpose i vedkorga. Fåes i flere design, men jeg falt for denne sneisne med ruter.


Inneplanter er flott og se på, samt at de bedrer inneklimaet betraktelig. Denne frodige saken fikser den biffen. Ser du godt etter på dette bildet kan du kanskje skimte at vinduet har fått høstfarget fjærpynt på utsiden.





                                               -InteriørTurid




fredag 22. august 2014

Bare navnet

får meg til å tenke på sommeren. Solbær, ei ofte neglisjert busk i hagen, gjenglemt og forlatt. Ikke engang trosten vil ha bærene på solbærbuska. Det er mye som er sunt som smaker dritt, men solbæra er sunn _og_ god faktisk.


Nyplukket solbær, jeg tar kaldt vann i bollen med bær sånn at småbrask og ev insekter flyter opp. Brask og insekter har ikke den gode smaken som bæra har.


I en kjele med bæra, så tar man ei vaniljestang eller to, deler den og skraper ut vaniljefrøene med en butt knivspiss. Sleng det i sammen med bæra når de kokes opp.
Vaniljestangrestene kan brukes i hjemmelaget karamellpudding, eller ha dem i et tett glass, fyll opp med vanlig sukker og etter ei tid har du sukker med vaniljearoma.


Kok opp bæra til den safter seg. Ikke rør nå.


Ta av skummet med ei øse. Dette gjelder all slags saft og syltetøykoking. Skum hører kun hjemme på halvliteren ;)


Ha i søtningsstoff av ønsket merke. I første kjelen brukte jeg kokosblomstsukker og flytende stewia med en anelse vaniljesmak tilsatt.


Praktisk dråpeteller i stewiaflasken. Helt genialt i tekoppen også. I andre runde av solbærsyltetøyet brukte jeg kun sukrin som søtning, og vaniljestang som smak. De smakte ganske så likt,


og godt. Her solbærsyltetøy, mager vaniljekesam på hjemmelaget knekkebrød.
Min gode venninne Stine Kari liker havregrøt, noe ikke jeg gjør. Hun påtok seg den oppgaven å teste ut solbærsyltetøyet på grøten. Smakte også fortreffelig ifølge henne. Bland solbærsyltetøyet med naturell yoghurt, plutselig har du solbæryoghurt uten E-stoffer.
Siden jeg ikke har brukt vanlig sukker i dette syltetøyet tar jeg ikke sjansen på at syltetøyet kan oppbevares på glass i kjelleren, så alt ble fylt i bokser og fryst ned.
Og du? Visste du at tørkede blader fra solbærbuska smaker som solbær i tekoppen? Teen får en litt oppvaskvannaktig farge, men smaken er det ingenting å si på.


                                    Ei solfylt helg ønskes alle.


                                             -Turid

torsdag 21. august 2014

Nye perspektiver



er fint innimellom. Alle bildene i dette innlegget er tatt fra verandaen. Fint å ha veranda når det regner, er snø i hagen eller om man bare skal lese avisa. Men sånn ellers synes jeg det er dumt å sitte over hagen og ikke se den.


På nordsiden av huset, favorittplassen min. Her har hagen det jungelpreget jeg liker så godt. Samt kjøkkenhagen i hjørnet.


Nord/vest hagen.


Sør/vest.


Sør.


Øst.


Skiftet linse og fortsatte fotograferingen.
Høstens favoritt, ikke den vakreste i hagen, men helt klart den største _og_ favoritten til humler og sommerfugler, da er det min nr 1 også.


Storkenebb Rozanne, grønnkål, Veronika og legevendelrot nederst i hagen mot naboens garasje.


Denne mjødurten har en nydelig rosafarve, men måten den vokser på er ganske uryddig. For hvert år den står der skytes det stadig ut nye utløpere. Heldigvis står den i en kjedet pallekarm, så den kommer ingen steder. Hvordan det går med de andre plantene i dette bedet, er litt mer usikkert.


Her har hagedama sturta ifrå (forlatt) hagearbeidet. Plutselig en dag gjenopptas arbeidet her.


Blank metall og rust er flott sammen synes jeg. med det gråblå blåsvingelgresset og det gulaktige krypfredløsbladverket.


Rogna står full av vakre røde bær, og bladverket begynner å anta gyldne farver, med bare 2 grader i natt er det et faktum at høsten er her



                                               -Turid

tirsdag 19. august 2014

Mure

eller Potentila om du vil, disse litt forsiktige staudene har jeg fått øynene opp for.


Jeg har bare fire forskjellige, men det finnes helt sikkert flere en typer. Denne er lett å få tak i på gartneriene, Miss Wilmott heter hun og er litt skarp rosa. En fin vever som legger seg fint sammen med de andre i bedet. Blomstrer fra begynnelsen av august og utover.


Farven på denne er jeg mer usikker på, ja navnet også ;) Litt spesiell, men den lyser opp på en grå høstdag iallefall.


En selvsådd, Monarchs Velvet. Mørk og vakker troner hun sammen med det lyst limegrønne bladverket til anisisopen. Blomstrer nå.


Så kommer den som oppfører seg annerledes. Denne er selvsådd, kommer uti juni med en bråte blomster på en gang. Brukt som kantplante, men den velter seg utover å burde hatt en annen jobb her i hagen. Navnet husker jeg heller ikke, kanskje noen som vet det? Den blomstret året etter såing, enkelt og greit.



-Turid                                     

lørdag 16. august 2014

Høsttegn

er det mange av om dagen.


Fyr i ovnen, det er 10 grader, grått og trist ute. Men inne knitrer det koselig i ovnen.


Haugen med votter vokser jevnt og trutt. Har stikket i hele sommer, det pleier jeg ikke å gjøre, men strikkedilla gikk ikke over i takt med at gradestokken steg denne sommeren.


Etter en aldri så liten tur på Husfliden i går, ble strikkekorga fylt opp med enda mer ull i herlige høstfarver. Nå er det votter det går i.
Mens chilien tørker i bakgrunnen.


Men garnnivået truer med å nå nye høyder i "restekorga". Jeg strikker og strikker, men i denne korga minker det aldri.


Har blåst støvet av Herr Tassimo, shina ham litt og bytta ut vannfilteret :) vips ekte høststemning.



                                             -Turid

torsdag 14. august 2014

Ei lita hagehistorie

om at det nytter å snakke med og til plantene.


Historien starter for tja, mange år siden iallefall. Min pasjon for dagliljer blir vekket. Kataloger pløyes, nettet gjennomsøkes, gartneriene renskes for dagliljer. Planta er jo helt fantastisk. Våkner tidlig om våren, er herdig i min sone og med vakre blomster. De varer riktig nok bare en dag, men det er jo mange så det er den tilgitt. Den over er jeg usikker på om er Sammy Russel eller Mauna Loa.


Mange dagliljer fant veien til hagen min og de ble plantet omsorgsfullt og dullet med. Den over aner jeg ikke navnet på.


Men hva skjer? Ikke en eneste en viser tegn til å gidde å blomstre. Ja ja tenker jeg, de er kanskje litt sjenerte da, må få bli "husvarme" før de slår ut prakten. Den over heter Joan Senior.
Årene går, jeg begynner å bli utålmodig. Så fremmer jeg forslaget for dagliljene at de kanskje må finne seg et annet hjem.


Ingen av dem tar meg på alvor ser det ut til, inkludert meg selv. Den over her heter Ed Muray.


Enda en sesong går, uten en eneste dagliljeblomst å se, en og annen knopp dukker opp på sensommeren, men da er det jo aldeles for sent her i alpine strøk. Jeg fremmer forslaget på nytt, blir ikke trodd denne gangen heller. Denne røde er også ukjent.


Ups, man må være på hugget for å fange dagliljene i den vakreste skruden, denne ble fanget en dag for sent. Tror det er Pandoras Box eller Moonlight Maskerade. Så kom det til denne sesongen. Jeg er myk om hjertet når det gjelder plantene mine, men nå var grensa nådd. Dagliljene måtte vike for mer villige skjønnheter. Planen var å grave de opp på forsommeren, men med midlertidig streikende kropp og en tanke om åpen hage i august, ble gravingen utsatt til høsten.


Ukjent som dukket fram under en kjempediger prakttelekia. Men hva skjer da? Ikke alle, men iallefall noen av mine mange dagliljer kommer plutselig med knopper, sånn helt ut av det blå. Endelig har alvoret gått opp for dem.


Denne ville aldri fått reisepass, denne yndige er en gammel sort, finnes ikke i vanlig salg, dufter deilig og blomstrer rikt og tidlig. Det er denne jeg er aller mest glad i.


For å gjøre en lang historie kort, det er midlertidig våpenhvile mellom dagliljene og meg, ja kanskje nesten tilgitt er de også. De er flotte, bladverket er også fint i selskap med andre bladformer og farver. Mange av den har nok litt gusjete farver på blomsten, men shit au.

                                 -Turid, nevrotisk når det kommer til planter?