Hjem til mengder av stuttreiste matvarer.

Etter en 10 dager på loffen vendte vi nesa hjem til hus og hage. Huset sto etter at minsta hadde regjert helt alene for første gang, hagen sto også sånn noenlunde, puhhh. Litt svinn må man regne med når den aller yngste tar ansvaret for første gang. Tusen takk til deg Anne Guro for hagepasset :)

Men du store all verden hvor mye som modnes på bare 10 dager.

Sukkererter, brytsukkererter og den gamle sorten sukkerert shiraz med den kule fargen (og veldig vanlige smaken). Forvellet og fryst.

Fine farger i sinkfatet.

Tomaten er kuttet opp og fryst til senere sauskoking.

Jordbærsyltetøy (og nei, jordbærsesongen er ikke over i alpine strøk).

Urter sammen med sellerirot, løk og grønn paprika kjørt i matmølle med salt, og tørket på svak varme i ovnen (varmluft og døra på gløtt) til urtesalt.

Og så jomfruturen på chilipure. Delte opp chilien grovt, hadde i litt salt og rapsolje, kjørte det til pure i matmølla.

NB! NB! NB! NB! Bruk hansker når du holder på med chili, det sterke setter seg på hendene og gjør de uegnet til bruk i øynene og munnen i lang tid. Veldig viktig å huske når en skal sette i kontaktlinsene at en ikke har tatt i chili først uten hansker.
Jeg hadde chilipureen i ei stekepanne og lot det syde på svak varme til det meste av vannet hadde fordampet.

Kledde en isbitform med plast, la i porsjoner, la plast over og i frysen. Planen er å ta det opp igjen og putte de fryste bitene i en tett plastboks. Lett å ta en bit å slenge i gryta, sånn når chililysten setter inn utpå kalde vinteren.

Blomstene har nå tatt litt overhånd i kjøkkenhagen, jeg må bare lete litt for å finne igjen purre og nepe.



                                  -Turid

Bedre sent enn aldri

når det gjelder peoner, som har hovedrollen i hagen den korte tiden det står på. Her i de alpine strøk er det nå det skjer.
Peoner kalles også tålmodighetsplante, da det gjerne tar noen år før de etablerer seg og blomstrer rikt.

Peonbedet. Her står det mange sammen, men det står peoner rundt omkring i andre bed også, får liksom ikke nok av de.

Bowl of beauty.

Duchesse of ett eller annet, eller Shirley Temple? Vet jeg har begge i hagen, men aner ikke hvor de stor. Jeg blir hoppende glad om noen kan hjelpe med navnsettingen. Hagearkivaren har sviktet på groveste, også her.

Festiva Maxima

Klosterpeon, rubra plena.

Krinkled white.

Selveste dronninga, Sarah Bernhard.

Enkel, rosa og navnløs. Den mørkere rosa og enkle ved siden av (Dancing Butterfly) furter i år, uvisst av hvilken grunn, da jeg absolutt ikke har fornærmet den, med vilje iallefall.

Ukjent, men fin allikevel.

Victorie de la Marne


Flaks at vi er hjemme dette året, når peonene sprer ut ballskjørtet. Som regel er vi på ferie akkurat da. Uflaks at det har regnet noe grassalt, i dagevis, akkurat under blomstringen. I går kom det ei hagleskur så ille at jeg sto værfast i drivhuset mens jeg fortalte overgartneren i krasse ordelag hva jeg synes om slikt vær. Tror jammen jeg svor litt også.......


                                   -Turid, snart ferieklar.

Ta vare på sommerens

deilige smaker.

Geiteramssaft er en sånn sommersmak.

Plukk 150 g geiteramsblomster, helst i et område uten mye biltrafikk eller langs med jorder som er sprøytet med alskens shit.

Kok opp 1 liter vann, 7 dl farin, 25 g sitronsyre. Når sukkeret er løst opp i vannet, tøm den varme laken over geiteramsblomstene. La det stå til det hele har kaurna (er avkjølt).
Sett bollen/kjelen/hva du nå enn bruker inn i kjøleskapet og la det stå tildekket i 2-4 dager.
Sil så fra blomstene og du sitter igjen med en utrolig kul, rosa saft som atpåtil smaker sol og sommer.

Sileklede er lurt om man ikke liker brask (små partikler) i safta si, ellers kan du bruke vanlig sikt. Ser du godt etter, synes det at jeg ikke hadde ordna meg med sileklede.

Geiteramssaft holder seg dårlig i fersk tilstand og må derfor fryses. Blandingsforhold er 1:6

Mmmmmm, sommer i et glass. Myntekvisten har ingen betydning annet enn at det ser bedre ut.
Er geiteramsen avblomstret hos deg? Ta deg en tur opp på fjellet, der er den på tur nå.



                                               -Turid

Man driver på

i hus (ikke sååå frakt heller da) og i hagen. Forrige innlegg handlet om hagens roser. Først en beklagelse til de som ble glemt. Celestial stakkars ligger helt utslått ved siden av jomfrukjerret.

Mens denne tydeligvis ikke har fått det med seg at den rett og slett er ei attigløyme (gjenglemt). Schneekopfe heter hun.

Disse er ikke glemt. Fullt drivhus som krever ca 100 liter vann pr døgn når sola skinner og småfuggeln kvitrer. Ja, driver å funderer på vanningssystem da det kannesystemet er vel tungvint om man skal ta seg en tur på ferie utpå sommer`n. Apropos fuggel, kjøttmeisene fra kassene har fløyet, og jeg savner de. Så stille i hagen nå, ingen som kjefter på meg når jeg hager på feil sted, ingen jakt på mat så det suser rundt hageørene mine.

Kaos, men jeg liker det :)

Utekjøkkenhagen vokser og gror. Ny spinat er sådd, da denne holder på å gå i blomst.

Det skal ikke stå på chillien utpå tenker jeg, tenker det blir en hot høst for både den ene og den andre.

Lang tomat.

Stutt agurk.

Svimeslåtte hagedamer glemmer gjerne en pose med liljeløk i kjelleren sånn at de fortvilet skal spire med hvite skudd i tørr torv. Inne i posen da selvfølgelig. Jeg krysser fingrene for at de skal rekke det, og at de kan klare vinteren i Gausdal etterpå. Tvilsomt, men....

Prikle, prikle, prikle. Revebjeller og børstenellik. Cottage garden skal bli til neste år tenker jeg. Ellers hadde hagelaget tenkt å selge noe av det på stand på gausdalsdagen i september.

Enda mer prikle. Ei hel isoporkasse med basilikum, det skal ikke stå på basilikumen.

Summende hage kan man trygt si det er. Her er den yndige akeleie Nora Barlow som har besøk under skjørtene.

Mer fint hagebesøk.

Sommerbilde. Disse ble møysommelig utryddet i hagen for noen år siden, men jeg savnet prestekrager så innmari at de ble invitert inn igjen. de er så pene, men lukter skikkelig vondt.

Portalen jeg er så stolt av. Rosa Therese og snøballbuska har ikke tatt høyde for at jeg rager voldsomme 160 cm over bakkenivå. Her må tilogmed jeg gå krumbøyd. Men, jeg har ønsket meg portal, fått portal, så da så.



                                           -Turid, klar for helg.

Never promised you a rosegarden,

men jeg gjør et ærlig forsøk. Det er tidlig på rosesesongen, bare jomfrurosa, (Rosa cinnamomea plena) og rugosahybriden Therese Bugnet som har startet showet.

Jeg må innrømme at min interesse for roser har vært dalende de siste årene. Å bo i H-6 betyr ingen stilkroser av den elegante sorten. sesongen er kort og på harde vintre går det ut en del.

Dalende inntil nå. Jeg har lest Helen Fredholms bok Cottage garden på Toten. Helt fantastisk lektyre, jeg ble helt bergtatt av nydelige bilder og gode tekster. Nå har interessen steget til nye høyder :)
Cottage garden i Gausdal er vanskeligere enn på Toten vil jeg tro, men til en viss grad kanskje? Helen er trofast mot sine fargevalg ( det er ikke jeg). Hun kan kunsten å velge bort om det ikke passer (det klarer ikke jeg). Høye trær (tak i hagen) og hekker (vegger i hagen) har hun, (det forundrer deg vel ikke at det er ikke slik her). Jo forresten, en hekk av typen amerikahagtorn finnes det. Med 5 cm lange stive pigger på og røtter ned til Kina, juhuuu, ikke akkurat drømmehekken. Men det får duge, den er grønn og ganske kraftig.

Et plutselig innfall for noen år siden, den kanadiske rosa Mordens Fireglow. Blodrød og voldsom står hun ved siden av den sjokkrosa Patricia (storkenebb). Artig og litt "gal" kombinasjon. Ikke helt cottageaktig, men litt mer Turid. Så det har nå ballet litt på seg med roser her i hagen. Storfavoritten Therese Bugnet er innkjøpt i 3 nye eksemplarer. Håpet er at de nye også vil danne rosekjerr som hagens ubestridte dronning Therese (Bugnet) har gjort til nå. Maidens Blush har bodd her, men dessverre vandret hun til de evige rosemarker for noen år siden, uvisst av hvilken grunn da hun absolutt skal tåler å bo i gausdal. Nå har en ny flyttet inn. Mordens sentenniel er en kanadier jeg liker utseendet på. hun dufter ikke som roser bør, men legger du godvilja til passerer hun...akkurat. (4).
William Baffin er en ukjent kanadisk kar (tror han er høy og mørk også), den finnes hos Helen på Toten så da havnet det en William her også.

Kanadiske Hope for Humanity. Litt betuttet er hun i år, men når en må leve sammen med ugresset allåkerbær på alle kanter er det ikke så rart.
har nok nevnt det før, men etter å ha jaktet på rugosarosa Agnes i 2 år, fant jeg henne på Hesleberg gartneri like ved Asker. Hun er av alle ting lysegul, men shit au, litt gal får man være i hagen.

Mordens Sentenniel er dette, andre kanadiere som finnes her er Adelaide Hodeless, Alexander McKenzie, Praire Joy og Cuthbert Grant.

Rugosahybriden Louise Bugnet, kirsebærfarvet i kopp, hvit når hun springer ut. Dufter helt nydelig. Andre rugosahybrider her: Martin Frobisher, Ritausma og Hansaland.

Mordens Blush, litt tafatt og "slengete", men nydelige koppformet blomst, lite duft.

Moje Hammarberg, blir stor og kraftig. Lar seg ikke affisere av noen verdens ting, hun bare blomstrer i vilden sky hver sommer. Hun klippes helt ned hvert fjerde år for å holde fasongen. Gid det hadde vært like enkelt for meg å holde fasongen ;)

Finlands vita ros (les piggete kjerr). Den står på egen rot, så rotskuddene dukker opp både her og der. Fint å ikke ha denne i bed, men i skråning eller ved plen som blir klipt jevnlig. Når det er sagt så dufter denne himmelsk.
Andre jeg ikke helt vet hvor hører hjemme er Betty Bland og Jaans Wedding, ingen av dem er favoritter.

Litt hagesorg er det at denne vakre rosa Louise Odier (Sigrid Undsetsrose) ikke trives helt her. den blir liksom ikke helt slik jeg ønsker meg. Det er nok litt tøft for oss begge.
Sånn, da er rosene til cottagegarden på plass. Da spørs det bare om jeg får resten på plass. Revebjeller er et must, de står nå sirlig i potter klare til utplanting litt senere på sesongen. Plutselig forsvinner revebjellene om vinteren, andre ganger er det i overflod. Hmmm, skjønner det bare ikke.

*hvisker* vet du, jeg har klart det kunsstykket å drepe ei hurdalsrose.... erre mulig??? Så da spørs det åssen det går med den cottagegardengreia mi ;)


                               - Turid som er ved godt mot.....enda.

Det er nå

og omlag fire uker framover at tida skulle stått stille. Agurktider i drivhuset, tomatene er på vent og hage bugner av knopper. Det er bare å glede seg, vilt og hemningsløst.

Peonbedet er ready to takeoff, bare hagedama greier å få famla ut støtteanordninger sånn at de vakre peonene slipper å ligge med nesa i grusen.

Frodige tider. Med hjelp av hageslanger og spredere kan hagen fortsatt være frodig. Med mye vind, sol og varme må det vanning til. Heldigvis har vi ikke vannmåler, tror ikke vi bør ha det heller når jeg tenker etter.... Den første rosa er i blomst, jomfrurosa (i mitt hode kalles den jomfrubeistet), den sprer seg uhemmet og uten sjenanse.

Bakhagen.

Gleder meg usannsynlig mye til at disse valmuene åpner seg. De er bare så friskt oransje oppi all søtsuppa av rosa og lillafarger ;)

Diger staude, prakttelekia eller stråleblomst. Fint bladverk, men skygger gjerne for naboen. Den får gule blomster på sensommeren som har magnetisk virkning på humler og sommerfugler.

Og så var jakten over, jakten på Rugosa rosa Agnes. Var en tur i Sandvika i går, da var det bare en liten svipptur til Asker og Hesleberg gartneri. Nå har skjønne Agnes blitt en del av gjengen oppi her.

Hmmmm, lillalus? Her kjenner jeg ikke lusa på gangen, men lusa er kanskje litt kameleonaktig, ellers tror den at den er veldig lur. Lilla blomst = lilla lus?? Tror ikke lusa at jeg ser det da eller?? Halloo??

Trodde aldri jeg skulle innrømme dette, men honningknoppurt begynner å bli en liten favoritt. Har så klart den vanlige blå som sprer seg. Har rosa, hvit og så denne mørke skjønnheten. Greit med nye objekter å jakte på nå når jakten på Agnes er slutt.

Ei ganske ubrukelig busk/tre på ca 3 meter bortsett fra akkurat nå. Snøballbusk er et syn når den blomstrer, men ellers er den bare kjedelig.

Lurer inn et bladbilde. En av favorittene: Filipendula multijuga Palmata Nana, kommer du over denne, ikke nøl med å kjøpe den.


                                   -Turid