det går litt likere (bedre) nå

Årets første hvitveis i vase :) Det er så stas å følge med på den skråningen der hvitveisen kommer rekordtidlig hvert år, sjøl i alpine strøk.

Hagens første blomstring i den varmeste solveggen. Satte ikke ny løk her i fjor, angrer nå, når jeg ser hvor glissent det er. Noterer meg bak øret å sette ny krokus og scillaløk her til høsten. Litt herpesert her også pga katter :(

Næmen, sjå her..... Littegrann bed har kommet til syne.

Her kan jeg gjøre litt våronn denne uka. Greit at ikke hele hagen blir bar samtidig når jeg tenker meg om. Mye å ordne med når alle bedene skal friseres og alle som har hatt ryggrad til å titte frem igjen etter vinteren skal beundres og snakkes med. Roses og dulles og stelles med ;)

Vinteren har gitt alle trærne en hard medfart. Stort sett alle greinene er revet av inne ved stammen. Jeg tenkte ikke på at å få 2 meter veldig lett snø ville endre seg til 1 meter innmari tung snø....
Nå har jeg lært. Dette prydepletreet (Dolgo) har ingen greiner igjen, kan det reddes eller blir det å rive opp igjen? Jeg har ikke særlig lang erfaring med trær skjønner jeg nå.
Gremmmmm.


                                              -Turid



                 

Bare å bestemme seg

Juhu, den posen med løk som har ligget i yttergangen i tre uker har vært min dårlige samvittighet siden innkjøpet. Med fortsatt gørr som herjer kroppen er dørstokkmila både lang og brei. Kjapp impulstur innom plantasjen idag resulterte selvfølgelig i en pose til ;) Tenk om våren kom uten at jeg hadde en eneste tulipan i hagen, for ei krise.....

Så da var det bare å trosse været (årets første snøfall), 1 plussgrad og ganske vått og trått.

Favorittreet i hagen i høstskrud, sommereika. Skrud og skrud, ikke de flotteste høstfarvene, men absolutt det fineste bladverket på sommeren har den iallefall.

Rugosarosa Moje Hammarberg i front, Spinosissimarosa Finlands vita ros bak (meget hardføre roser) og den gode gamle syrinen bakerst.

Den som ikke bryr seg om høsten er kinasøten. Blomstene åpner seg bare i skikkelig lyst vær, noe det ikke er i dag.

Ei staude til i hagen som bare står der, å ikke aner at den faktisk bor i Svingvoll og i sone H-6. Knoppurten med dyplilla blomster står med knopper nå. Kjøpt hos Garden Living (flott nettbutikk) i sommer.

Roser er røde, fioler er blå, dette er Hansalands første og eneste rose denne sommeren, bedre sent enn aldri har jeg hørt.

Vårpryd eller snøstjerner, chionodoxa på latin, kjært barn har mange navn, denne er så søt at man kan ikke få nok av de i hagen. De kommer også trofast igjen år etter år. Hagens vårpryd bestand er økt med 100 denne høsten.

Ikke den heftigste planta, men den er stabil hele sesongen. Takløk er en skikkelig tøffing.

Den ukjente... Noen som kjenner den igjen? Har sett den før, men kan ikke navnet eller noe. Anyone?


                                 -Turid

Det tynnes i rekkene

av blomster i hagen. Nå må det letes etter motiver i hagen, iallefall motiver med opprinnelig farve på. På slutten av innlegget kommer den siste kjeftesmella fra meg til posten, så er det over.... Jeg lover.. i denne omgang.

Revebjella holder fortsatt stand mot snø og kulde.

Krypsåpeurten likeså.

Dagens bilde av kinasøten

Sommereika 

Tredje kapittel i drivhushistorien.
Posten Bring skulle komme med drivhuset i dag (tirsdag), men så........ Posten Bring har ikke vinterdekk på budbilene, ergo kan de ikke komme allikevel siden vi bor 470 moh. Mannen lånte seg en varebil, tok med en kompis og hentet drivhuset selv. Tusen takk for all hjelp fra postens side, regner med at jeg blir fakturert full pris for denne enestående servicen.

Drivhuset har endelig kommet til gards og det er neimen ikke Posten Bring sin skyld iallefall. Så, nå er jeg ferdig kjeftet om dette :)

                                Ha en lykkelig og smilende tirsdag, hilsen Tua.

Lykken er

ei skål med bær sies det i sangen, jeg fant ei jordbær i kjøkkenhagen, den smakte sol, sommer og aldeles nydelig.
Jeg har vært ganske så hagelat i det siste, det har vært så mye annet. Trening, toppturer, masse overtidsjobbing, skappelstrikking x 2 osv...

Men i dag etter jobb tok jeg turen ut med spade og løk. Påskeliljer av den gamle typen fått av arbeidskollega kom i jorda, lilla krokus, noen scilla og "sorte" tulipaner. Men akk, det er langt igjen til posebunnen og drivhuset er på vei, så hagelatskapen må bare gå vekk.

Jeg kan bare ikke se meg mett på de fantastiske høstfarvene om dagen, det formelig spraker på alle kanter, både i hagen og i naturen ellers. Den gule er en junisøtmispel, den grønne er en kvitkornell.

En eller annen lønnebusk sammen med japanspirea, de utgjør et vakkert par der de står i buskbedet.

Årets siste liljer er disse mørke skjønnhetene, de står foran en ikke fullt så nydelig nedklipt ridderspore med svarte og gufne  bladrester rundt.

Hagens styggeste staude etter min mening. Den er kjøpt som Potentilla Miss Willmott, men det er det aldeles ikke. Miss Willmott står i et annen bed å likner ikke mye på denne med denne underlige farven.

Frostens herjinger synes godt på enkelte stauder. Hvit hjortetrøst rekker aldri å blomstre her, den fryser ned.

Blankmispel med rødt bladverk og sorte bær. Kan de brukes til noe forresten? Eller er det egnet for fuglene.

Burde ha rydda litt. Til helga kanskje? Blomkarsen tålte ikke de 3 minusgradene som var i natt.

Den fine potentillaen, denne heter Ron McBeath, han vever seg fint inn blant de andre i bedet og blomstrer sent.

Klematis Rouge Cardinal, tror jeg den het, den bor i/sammen med rosa Therese Bugnet. Har ikke hatt særlig hell med storblomstrende klematis her i hagen, de går som regel ut på vinteren. Men skam på den som gir seg, kanskje denne klarer 30 minus i noen måneder.


                                        Ha fineste kvelden alle, hilsen Tua

Heldiggrisen meg :)

Turnusfri, været er brukbart, iallefall bedre enn de spådde, bruktkupp og haging. Kan dagen bli bedre?

Fikk være med ei god venninne inn i et gammelt hus som skal selges, vi kunne ta det vi ville, det ble norgesglass (selvfølgelig), to metallbokser som skal brukes ute med blomster i, en gammel kakeboks og en gammel kjele, med rist i. Før dypfryserens tid hermetiserte de kjøttkaker i denne kjelen, glassene ble fylt, tettet og senket ned i kokende vann igjen, datidens form for autoklavering. Her vil den nok antakelig bli fylt med en dahlia.

To nye peoner :)) Sweet sixteen (lyse rosa fylt) og Catharina Fontijn (rosa fylt). Man kan da ikke får nok peoner, eller?

Prydepletreet Dolgo som jeg arvet av ei hagevenninne i fjor har tatt til vettet og startet blomstringen, du og du så skjønn hun er, tross sitt litt skamferte utseende etter flyttingen.

Duppene er kritthvite og lekre nå.

Narciss Thalia står like ved duppene, like ren og hvit med en deilig duft.

Oi, hva skuer mitt øye, frynsetulipan? Har jeg frynsetulipaner? Hmmm, artig :)



                                        Hilsen Tua

Lerka jubler høyt i sky

iallefall jeg gjør det. Den lenge ønskede lerketreet har kommet til gards. Den skjønneste grønnfarve om våren, å til vinteren vakre kongler, sukk, hva mer kan man ønske seg?
Jo, en peon, en clematis og tre Verbena bonariensis.

Bilen er ikke så stor, men du verden hvor mye jeg får plass til allikevel. Pytt, ett aldri så lite lerketre er da ingenting.

Her er gjengen på vei ut i hagen.

Dahlia som vokser og gror, må snart til å skifte potter på dem igjen. Håpet var å slippe det, men nei, jeg må til pers.

Årets første påskeliljer i blomst.



            Ønsker alle ei varm og solrik helg, hilsen Tua

Sommereika lever, hurra :)

Jeg ble så glad, under bildet av sommereika med knopper skulle jeg så kjekt legge inn sommerbildet av eikas vakre blader, men tror dere jeg fant igjen det bildet, nei selvfølgelig ikke. En annen glede er av prydepletreet Dolgo, jeg arvet av ei god venninne utpå sensommeren, ser også ut til å ha overlevd. Det ble nok litt traumatisert av å bli gravd opp, lempet på en bilhenge, kjørt 3 mil og satt ned her i min hage en klimasone lenger opp. Det hang og hang, så trekronen ble kuttet kraftig mens hageslangen lå i plantehullet resten av høsten. Det tiltross for overgartnerens velvillighet når det gjaldt fuktighet sist sommer.

Sommereika med sine bulende knopper som skal bli til de vakreste blader litt lengre utpå våren. PS, det er litt mindre snø her nå, men bildene jeg tok i dag ble for mørke.

Det tidligere bloggede gamle vaskevannsfatet, nå til påske er det påskeliljene som regjerer. Det er så kaldt om natta nå at de får amnesty i yttergangen.

Vakre perleblomster, legg merke til at de henger, de har ikke kommet seg etter frosten, minus 10 i natt. De fikk også amnesty i gangen, men de bærer fortsatt preg av frosten de foregående netter. Ja, ja, får håpe de kommer seg igjen.


                                                    -Tua