Never promised you a rosegarden,

men jeg gjør et ærlig forsøk. Det er tidlig på rosesesongen, bare jomfrurosa, (Rosa cinnamomea plena) og rugosahybriden Therese Bugnet som har startet showet.

Jeg må innrømme at min interesse for roser har vært dalende de siste årene. Å bo i H-6 betyr ingen stilkroser av den elegante sorten. sesongen er kort og på harde vintre går det ut en del.

Dalende inntil nå. Jeg har lest Helen Fredholms bok Cottage garden på Toten. Helt fantastisk lektyre, jeg ble helt bergtatt av nydelige bilder og gode tekster. Nå har interessen steget til nye høyder :)
Cottage garden i Gausdal er vanskeligere enn på Toten vil jeg tro, men til en viss grad kanskje? Helen er trofast mot sine fargevalg ( det er ikke jeg). Hun kan kunsten å velge bort om det ikke passer (det klarer ikke jeg). Høye trær (tak i hagen) og hekker (vegger i hagen) har hun, (det forundrer deg vel ikke at det er ikke slik her). Jo forresten, en hekk av typen amerikahagtorn finnes det. Med 5 cm lange stive pigger på og røtter ned til Kina, juhuuu, ikke akkurat drømmehekken. Men det får duge, den er grønn og ganske kraftig.

Et plutselig innfall for noen år siden, den kanadiske rosa Mordens Fireglow. Blodrød og voldsom står hun ved siden av den sjokkrosa Patricia (storkenebb). Artig og litt "gal" kombinasjon. Ikke helt cottageaktig, men litt mer Turid. Så det har nå ballet litt på seg med roser her i hagen. Storfavoritten Therese Bugnet er innkjøpt i 3 nye eksemplarer. Håpet er at de nye også vil danne rosekjerr som hagens ubestridte dronning Therese (Bugnet) har gjort til nå. Maidens Blush har bodd her, men dessverre vandret hun til de evige rosemarker for noen år siden, uvisst av hvilken grunn da hun absolutt skal tåler å bo i gausdal. Nå har en ny flyttet inn. Mordens sentenniel er en kanadier jeg liker utseendet på. hun dufter ikke som roser bør, men legger du godvilja til passerer hun...akkurat. (4).
William Baffin er en ukjent kanadisk kar (tror han er høy og mørk også), den finnes hos Helen på Toten så da havnet det en William her også.

Kanadiske Hope for Humanity. Litt betuttet er hun i år, men når en må leve sammen med ugresset allåkerbær på alle kanter er det ikke så rart.
har nok nevnt det før, men etter å ha jaktet på rugosarosa Agnes i 2 år, fant jeg henne på Hesleberg gartneri like ved Asker. Hun er av alle ting lysegul, men shit au, litt gal får man være i hagen.

Mordens Sentenniel er dette, andre kanadiere som finnes her er Adelaide Hodeless, Alexander McKenzie, Praire Joy og Cuthbert Grant.

Rugosahybriden Louise Bugnet, kirsebærfarvet i kopp, hvit når hun springer ut. Dufter helt nydelig. Andre rugosahybrider her: Martin Frobisher, Ritausma og Hansaland.

Mordens Blush, litt tafatt og "slengete", men nydelige koppformet blomst, lite duft.

Moje Hammarberg, blir stor og kraftig. Lar seg ikke affisere av noen verdens ting, hun bare blomstrer i vilden sky hver sommer. Hun klippes helt ned hvert fjerde år for å holde fasongen. Gid det hadde vært like enkelt for meg å holde fasongen ;)

Finlands vita ros (les piggete kjerr). Den står på egen rot, så rotskuddene dukker opp både her og der. Fint å ikke ha denne i bed, men i skråning eller ved plen som blir klipt jevnlig. Når det er sagt så dufter denne himmelsk.
Andre jeg ikke helt vet hvor hører hjemme er Betty Bland og Jaans Wedding, ingen av dem er favoritter.

Litt hagesorg er det at denne vakre rosa Louise Odier (Sigrid Undsetsrose) ikke trives helt her. den blir liksom ikke helt slik jeg ønsker meg. Det er nok litt tøft for oss begge.
Sånn, da er rosene til cottagegarden på plass. Da spørs det bare om jeg får resten på plass. Revebjeller er et must, de står nå sirlig i potter klare til utplanting litt senere på sesongen. Plutselig forsvinner revebjellene om vinteren, andre ganger er det i overflod. Hmmm, skjønner det bare ikke.

*hvisker* vet du, jeg har klart det kunsstykket å drepe ei hurdalsrose.... erre mulig??? Så da spørs det åssen det går med den cottagegardengreia mi ;)


                               - Turid som er ved godt mot.....enda.