En liten historie om kvann

Rødkvann eller Angelica Gigas ble en del av hagen her for tre år siden. Planta hadde jeg selvfølgelig sett på nett og bilder, men frø hadde jeg ikke fått tak i. Lykken var stor da jeg fikk tak i frøplanter hos Helen Fredholm på Skreia. Overskuddet fra hennes nydelige hage selges for en slikk og ingenting med sønnen som kasserer. 

Frøplantene ble satt og den gale (meg) har siden ventet på at denne storvokste gigantplanta skal slå ut sine mørk vinrøde skjermer. Nå, tre år senere skjer det, for en skjønnhet. Min bekymring er nå om frøene rekker å modnes, jeg krysser fingrene for det. Atpåtil må de såes ferske så kvannutfordringene står i kø for tiden.

Blomsterstanden er i en helt nydelig og litt dramatisk mørk vinrød farve, insekter tiltrekkes av blomsten, innimellom sitter de tett i tett på blomsten.

Ikke helt utsprunget, og litt  flatere i fasongen.

Kvannplanta i bedet, den står majestetisk blandt nyseryllik og steorkenebb.

Tatt ovenfra i kveldssol. Sola er idag fraværende, mens overgarteneren vanner for harde livet.

Bladverket er også flott, litt plass krever denne skjønnheten når den rager minst 2 meter over bakken. Fotomodellen i dette innlegget er ikke en av frøplantene fra Skreia, men ei plante som ble kjøpt som Moses brennende busk på Plantasjen. Skrekken satt i meg tidlig i våres da planta dukket opp å den liknet på skvallerkål. Grøss og gru. Det var med et nødskrik og med god identifiseringshjelp fra andre gale at den unngikk isolasjon i murerbøtta.

Det må sies at totningene (frøplantene altså) er helt identiske med modellen som er benyttet.

                                     Ha en nydelig lørdag, hilsen Tua